2016-09-21 Teknisk Ukeblad: Slik virker DAB+

En fyldig, saklig og informativ artikkel som gir mye nyttig informasjon om DAB. (Så sant du ikke blir huggæærn av den animasjonen på toppen av artikkelen!) Figurene / animasjonene har vært tilgjengelig på forskning.no i månedsvis, men TUs tekst utdyper og forklarer, og gir mye ‘kjøtt på beina’.

Jeg finner ikke noe direkte kritikkverdig eller ‘feil’ i artikkelen, men enkelte punkter kunne gjerne vært utdypet litt bedre. F.eks. nevnes omtrent bare i forbifarten at å erstatte kringasting med striming / unikasting ‘vil belaste nettet betydelig‘, uten å reelt gå inn på kringkasting / unikasting-problematikken.

TU viser også til høyere frekvens som en årsak til at mobil-baser ikke når like langt som en kringkastings-sender, men uten å vise til at det er helt bevisst: For å få tilstrekkelig kapasitet i nettet totalt, cellene gjøres små og sendereffekten lav, dvs. rekkevidden kort, slik at det blir tilstrekkelig få brukere innenfor basens område til at den kan handtere trafikken. TU viser til både 450 MHz og 700 MHz, men uten å nevne at i et mobilnett er rekkevidden disse frekvensenes svøpe: Når antallet aktive brukere overstiger kapasiteten i en celle er det, ved lavere frekvenser, langt vanskeligere å dele opp i flere mindre celler uten at de forstryrrer hverandre, nettopp fordi bølgene når så langt at de også kan nå en annen celle som benytter samme frekvens.

5G har vært emne for en tidligere TU-podcast, der 5G slett ikke ble presentert som en relevant teknologi for ordinær mobiltrafikk. Når det nå nevnes i denne sammenhengen er det nok mer et mote-press enn et reelt teknisk forsvar for denne bruken av 5G. Det er også på sin plass å nevne at det er litt, men slett ikke spesielt mye, igjen å hente opp den teoretisk mulige kapasiteten i de bånd som allerede er i bruk, sammenlignet med 4G LTE. Skal vi ta ut noen stor gevinst med 5G, må vi vesentlig høyere opp for å finne ledige frekvenser i noen monn, trolig opp til 5 GHz-området. Når vi tar 700 MHz i bruk er det, med tanke på øket kapasitet, relativt liten forskjell på om båndet tas i bruk med 4G eller 5G-teknologi.

Enkelte tall er ikke helt oppdaterte: Også det kommersielle nettet (‘riksblokka’) bygges gradvis ut, og har nå rundt 200 sendere. (Det er stadig under firedelen av antall sendere i regionnettet.)

Det ser ut til at TU har satt seg på at en signalpakke kan ha 14 kanaler, punktum. Det er jo en grei tommelfinger-regel, men med AAC+ koding er over 80 kbps pr kanal i snitt for overkill å regne: Én av NRKs 14 kanaler, NRK Vær, klarer seg med 16 kbps (men burde øket til 20!). Nyhetssendinger, ‘snakkeprogram’ osv har ingen grunn til å bruke mer enn 48 kbps, gitt moderne, høykvalitets kodere. (For lydprøver på 24 kbps, se AAC og AAC+.)

TU har ikke sortert materiellet skikkelig: QPSK har ingenting med komprimering av lyd (AAC) å gjøre, men de to presenteres sammen. Derimot ligger det adskillig nærmere ODFM, som presenteres et helt annet sted i teksten.

Forklaringen på guard interval (som heller bør kalles beskyttelsesintervall enn ‘gardintervall’) er ikke helt gal, men hovedpoenget kommer ikke fram: Det sikrer at signaler som har gått ulik veilengde (og derfor kommer fram til ulik tid) ikke blander seg med neste symbol. Lengden på beskyttelsesintervallet bestemmer maksimal forskjell i veilengde mellom signaler fra ulike sendere, eller et signal og en refleks av det samme. I DAB er dette rundt 74 km: Hvis du har 20 km avstand til den ene senderen og 90 km til den andre, vil en bit fra den fjerne senderen (så vidt) ‘ha gjort seg ferdig’ før den neste biten fra den nære senderen starter.

Ifm. med feilkorreksjon nevner ikke TU at man ved overgang fra DAB til DAB+ måtte styrke feilkorreksjonen! Se diskusjon under Feildeteksjon og feilkorreksjon.

TU nevner ikke at mange DAB-radioer med Service Following kun finner samme tjeneste (dvs. radiokanal) i andre blokker den kjenner til, så på ditt første besøk til en region må du likevel gjøre et kanalsøk. Og mange DAB-radioer ‘glemmer’ da alle blokker den ikke hører, så du må gjøre et nytt kanalsøk når du kommer hjem (f.eks. for å finne den lokale DAB-blokka), til tross for at du har en radio med Service Following.

Det kan med en viss rett hevdes at TU gir feilinformasjon når de skriver at ‘man valgte forløperen til mp3, mp2 som standard‘. Det er riktig at MP3 ble standardisert året etter (1993) at MP2 ble standardisert (1992), men det skyldes at de var parallelle, (delvis) uavhengige aktiviterer med helt ulike mål: MP2 er et studio-format som er svært robust mot feil, og kan tåle mange sykluser med dekomprimering og ny komprimering uten at det bygger seg opp artefakter. MP3 er et sluttbruker ‘amatør-format’ for miljøer der det ikke oppstår feil, og der dekodet musikk kun skal spilles av, ikke behandles videre. Kravene til de to formatene var helt ulike, og MP3 har aldri vært ment for bruk på de felter der MP2 brukes. Det er derfor misvisende å betegne MP2 som en forløper for MP3.

TU skal ha honnør for å legge såpass mye vekt på bilradioens antenne i sin sluttkonklusjon, og avslutte hele artikkelen med å si rett ut at ‘Det kan nok være lurt å la en spesialist gjøre jobben‘. Amen!

Kommentarspalten har 133 innlegg, men ærlig talt: Er det lite teknisk kunnskap og forståelse i leserkretsen til Teknisk Ukeblad? Det virker som at kommentarspalten er fullstendig overtatt av lobbyister (for det meste anti-DAB-lobbyister) uten det ringeste snev av teknisk innsikt:

er det slik å forstå at DAB er en-veis-kommunikasjon på lik linje med propaganda høyttaler-tårn?‘ – dette er ren retorisk kverulering.

Å spørre: ‘Hva betyr egentlig bitrate? Er det et annet ord for båndbredde […]?‘ er i og for seg greit (selv om en kommentarspalte til en artikkel egentlig ikke er det rette sted for å få forklaring på elementære fagbegreper), men når forklaringene andre leser gir går fra lett misvisende til direkte feilaktige er det frustrerende: ‘Hvor mye data som kan behandles per tidsenhet‘ er riktig bare hvis vi ser på overføring som ‘behandling’, og feil for alle andre typer behandling. ‘Båndbredde er frekvensen et signal sendes i‘: Nei, båndbredder er ikke ‘en frekvens’, og betinger slett ikke at det sendes noe signal. ‘For eksempel støtter 4G nedlastningshastigheter opp til 300Mbps (bitrate) og støtter frekvenser mellom 1,4 MHz og 20MHz (båndbredde)‘ er langt mer forvirrende enn opplysende! En annen forklarer at ‘båndbredde kan også være det samme som bitrate. Innen datateknikk er det gjerne det, mens det innen radioteknikk er fysisk frekvensbånd det er snakk om‘.

En leser prøver seg: ‘Herlig! Følg med i morgen, da kommer artikkelen «Derfor bør Norge satse på ISDN i stedet for fiber!»‘ – tydeligvis under en forståelse av at en protokollsuite og et fysisk transmisjonsmedium er en og samme ting.

Om en antenne er det en som skriver: ‘Denne var vel for FM og DAB ? (Ikke DAB+?)‘ – jeg er litt forbauset over at noen vet at det er forskjell på antenner, men likevel tror at du bruker ulike antenner ut fra hvilken lyd-kodek som er i bruk!

Naturligvis skriver en rekke kommentatorer innlegg der de vil ha alle ressurser satt inn i mobilnettene (les: unikasting), uten å ane hva unikasting betyr for til mobilnettenes kapasitet. Andre setter sin lit til multikasting og kringkasting i mobilnettene, uten å ane noe om problemene: ‘Slik jeg er forklart 4G og oppover så er dette et TCP/IP basert pakkeswitchet nett. I så fall finnes der også broadcast og multicast, slik at alle radiokanaler kan sendes side om side med et minimum av bitrate til alle mobilenheter samtidig.

Andre vil satse på satellitt, men ‘vet ikke hvordan i tuneller‘. Nei, det fungerer ikke. Heller ikke i dype daler og trange fjorder.

Noen pretenderer å forholde seg til tekniske data: »

De vanlige konspirasjonsideene kommer også fram: ‘er radiosendingen først digitalisert så følger ‘Digital Rights Management’ rett etter. Alltid. Med abonnentkort og månedlige faktura, akkurat som for digital-TV‘. Der er en som spør: ‘Og hvor er dokumentasjonen for at videre drift av FM-nettet vil kreve 200 mill/året?‘ – hva er det han venter, ut over den fakturaen Norkring presenterer for NRK? Mener han at fakturaen kan bestrides? Eller er det bare at så lenge andre bare viser til tallene i fakturaen, men ikke tar seg bryet med gå til ham personlig og legge fram kopi, bekreftet av Notarius Publicus, så forbeholder han seg rett til å hevde at tallene ikke er reelle? Det kan han naturligvis, men det indikerer også hans eget kverulantnivå.

En kjente aktør i mediaspaltene skriver: ‘Denne artikkelen er manipulerende vrøvl‘. Klar tale!

Andre hevder at ‘DAB og DAB+ er en slags tvang vi fikk over oss av staten, men også av noe «ekspertene»‘. En av de aller sterkeste krav mot myndighetene de siste år er om ‘teknologiuavhegighet’. Når en operatør har fått tildelt et bølgebånd må han få bruke det til hva han vil. Prinsippet er fulgt her: Aktørene ønsker å bruke Bånd III til DAB, og Stortinget sier: OK for oss. Det er akkurat som da aktørene sa at ‘Vi vil slukke GSM-1800-båndet for samtaletrafikk og istedet bruke det til LTE mobildata’ – det ble også akseptert, selv om funksjonaliteten til ‘dual band’ GSM-telefoner ble drastisk redusert.

Tradisjonelle argumentene om strømforbruk er også med: ‘en FM-radio har batterier som varer i månedsvis, mens en digital-radio kun holder et par uker før batteriene er brukt opp‘. Vi får lissom-tekniske forklaringer: ‘Strømforbruket for DAB er høyere enn FM da DAB-signalene krever digital dekodning og styring‘ – men for det første dekodes også FM-signaler digitalt i dag, og for det andre er det en måte å spare strøm på! Når moderne digitale DAB-tunere trekker under en tidels watt fra antenne til forsterkerinngang holder det ikke med å påstå, uten belegg, at den digitale dekodingen gir et høyt strømforbruk!

Bekymringen for turistene er der: ‘Har de tenkt på turrisme? […] Tviler på at de vet hva dab er‘, og bekymringene for det såkalte ‘søppelberget’: ‘det vil generere vanvittige mengder EE-avfall, og kreve ny produksjon av millioner av dingser som blir skrot igjen innen kort tid‘.

For beredskapen: ‘DAB-nettet har også en avhengighet til GPS, et system som kan skrus av i tilfelle større krise / krig‘, der skribenten totalt overser at GPS-utfallet i januar 2016 overhodet ikke påvirket NRKs DAB-nett.

Leserne kommer med sine egne forventninger: Selv om tittelen er ‘Slik virker DAB+’ velger en leser å kritisere innholdet: ‘Og detaljer i teknologien er totalt uinteressant i debatten om det er fornuftig eller ikke å slukke FM nettet‘.

Det blir en lang diskusjon når en  skribent heveder ‘Men DAB krever chip‘ – om hva en ‘chip’ er, og hva som krever eller ikke krever ‘chip’.

… Og så videre. Er dette det tekniske nivået for lesere av Teknisk Ukeblad? Forhåpentligvis er det tekniske nivået på leserne i gjennomsnitt noe høyere enn på de som skriver i kommetarspalten. Dette er ihvertfall ikke med på å presentere tu.no som et forum for faglige diskusjoner!

Teknisk Ukeblad innførte for en tid siden obligatorisk innlogging / identifisering av skribenter i kommentarspaltene, kanskje i et håp om at saklighetsnivået skulle heves. (For et åpent forum uten krav til innlogging var det likevel tidligere et forum preget av mange bidrag på signifikant faglig nivå.) Etter at det er innført krav om innlogging ville det være løgn å hevde at saklighetsnivået har øket. Essensielt ser vi nå de samme aktører som vi ser i en rekke andre fora, som viser samme faglige forståelse om de ytrer sine meninger og fobier på vg.no eller tu.no.

Selv om nettstedet selv har en ambisjon om å formidle teknologi på et nivå over det populærvitenskaplige, har de slett ikke lykkes i å få leserkommentatorene til å bygge opp under dette. Kommentarene ligger nå på et amatørmessig synse-nivå som ikke på noen måte skiller seg fra kommentarene til artikler på vg.no eller dinside.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *