2016-09-15 lokalradio.no: Het lederdebatt på Radiodager

Styreleder Svein Larsen, NLR: ‘Digitaliseringen burde være styrt av forbrukerne, altså lytterne og ikke av aktørene’.

Slik det var da CDer ble innført; styrt av lyttere, ikke sant? Og lytterne styrer striming-tilbudene, er det ikke? I andre bransjer: Kleskjøperne bestemmer moten. Mobil-brukere har bestemt funksjonene i nylig lanserte iPhone 7, er det ikke slik? Kundene har klart gitt beskjed om at de vil ha et 5G-nett, og hvordan det skal fungere, slik de valgte funksjoner til 4G-nettene, ikke sant? Kundene kunne valgt å stoppe både 3G, 4G og 5G, ingen leverandør-interesser står bak stadig nye mobil-funksjonr, kun brukernes ønsker, ikke sant? Var det ikke et brukerønske å legge ned GSM-1800? (Tilleggsspørsmål: Hvor mange prosent av brukerne vet egentlig at GSM-1800 er lagt ned?) Er det ikke for å tilfredsstille brukerkravene at 3G-nettet legges ned etter hvert som 4G bygges ut?

Nei. Nei. Nei … Og: Nei. Kundene kan velge blant det som tilbys, men bare i helt eksepsjonelle tilfeller kan de tvinge fram på markedet et produkt eller en tjeneste som ingen ønsker å tilby. I eksepsjonelle tilfeller kan kundene tvinge tilbake på markedet et tilbud som er trukket tilbake – men da som regel bare om kostnaden er svært beskjeden for produsenten.

Referatet røper ingen som helst begrunnelse fra Larsens side for at FM-sendinger er noe helt eget som krever spesialbehandling, et felt der kundene skal kunne diktere over leverandørene, tvinge dem til å levere noe de ikke ønsker å levere, til en betydelig ekstrakostnad. Det legges heller ikke fram tall fra undersøkelser som viser at folk er negative til DAB (Dagbladets undersøkelse: ‘Folk vil ha epler, herav kan vi slutte at de er negative til appelsiner’ kvalifiserer ikke!): Folk som har anskaffet seg DAB-radio har tatt den i bruk lenge før de ‘må’. De benytter seg av det betydelig større kanaltilbudet, og setter pris på det støyfrie mottaket. Realiteten er at så snart DAB er i hus, er det for de aller aller fleste DAB de vil ha.

Hvis nå Stortinget besluttet at norsk radioframtid skulle avgjøres ved en folkeavstemning, med to alternativer:

  • Enten: Vi legger ned DAB-nettet og legger istedet ressursene i å styrke FM-nettet, slik svenskene gjør.
  • Eller: Vi fortsetter DAB-oppbyggingen  og godtar at rikskanaler som ikke ønsker å opprettholde et FM-tilbud går av FM, i samsvar med planene fulgt siden stortingsvedtaket i 2011.

Hva ville da forbrukerne, lytterne, velge? Jeg er absolutt trygg på at flertallet ikke ville være å gå tilbake til FM. Lytteren ønsker DAB, med sitt kanalutvalg og sitt støyfrie mottak.

Jammen, Larsen ‘påpeker at han ikke har noe imot DAB‘. Han synes altså det er helt OK at lytterne hører på de 20-30 DAB-kanalene som finnes, i tillegg til lokalradioene på FM. Det han insisterer på er at lyttere med P1, P2, og P3 pluss P4 og Radio Norge (pluss myue annet) tilgjengelig i svært god kvalitet i DAB-radioen, i tillegg skal ha 1 til 5 av disse i duplikat, i dårligere kvalitet, på FM-båndet. Jeg er litt usikker… Er det bare at duplikatene skal være der, eller skal DAB-radio-lytterne også forventes å bruke FM-utgaven der den finnes, istedetfor DAB-utgaven? Skal alle høre på P1 på FM (siden P1 har praktisk talt full befolkningsekning), mange på P2, og en del på P4? Kan lytterne gis dispensajon til å gå over på DAB ved bilkjøring der refleksjoner gir masse skurring og støy? På hytta, der samtlige NRK-kanaler støyfritt kan tas inn på DAB, hvor mye støy på P2 og P3 på FM må lytteren godta før han ‘får lov til’ å slå over på DAB?

Selvfølgelig tror jeg ikke seriøst at Larsen vil ‘forby’ noen å bruke den DAB-radioen de har. Det jeg prøver å illustrere er at Larsens ‘krav’ har null og niks effekt så snart lytterne får seg en DAB-radio: Da velger de å bruke den, også for de riksdekkende kanalene som nå er på FM. De eneste som har glede/nytte av å tvinge radiostasjoner til ekstrakostnader i hundre-millioners-klassen for å gi et tilbud de ikke ønsker å gi, er de uten DAB-mottaker, en gruppe hvis størrelse er i sterkt fall. Larsen tar til orde for tiltak som reduserer fallhastigheten, som holder gruppa uten DAB-alternativ, så stor som mulig og så lenge som mulig.

Det er teoretisk mulig at vi om to år står med en gruppe lyttere som kun hører på lokalradio, dvs. de har ikke skaffet seg DAB-mottaker men lytter likevel på radio. Trolig kan hele gruppen møtes til en pizza på Bjørkhov Café. Alle andre tidligere FM-lyttere har fått seg DAB-radio i løpet av 2017, og bruker den til å høre på rikskanalene, NRKs distriktssendinger og lokale DAB-kanaler. Den lyttergruppen Larsen har slik omsorg for vil være skrumpet inn til ingenting.

Selv om de fleste lokalradioer fortsetter på FM også etter 2017, er det en rekke lokalradioer i storbyene, som Radio Metro og Radio Sandnes som nektes å sende videre på FM‘. Er det her på sin plass med et sitat fra Norsk Lokalradioforbunds høringsuttalelse om forslagene til endring i kringkastingsforsrkiften?

Av de 23 konsesjonene som ikke blir fornyet tilhører 18 av dem de to nasjonale kommersielle aktørene som selv har tatt initiativet til slukkingen, mens fem er medlemmer av NLR og har gitt uttrykk for at de ønsker å fortsette sine radiosendinger både på FM og DAB, uten omkostninger for det offentlige.

Selvsagt er en rekke på fem også ‘en rekke’. Men ingen har tatt til orde for å tvinge dem av lufta: Samtlige befinner seg i områder der det finnes et lokalt DAB-tilbud. Stasjonene behøver ikke gjøre store investeringer i senderutstyr, de kan uten stor kapital leie seg inn på det lokale nettet og overlate distribusjonen til andre. Og da er leker de i samme sandkasse som NRK, P4, Norge og en rekke andre kanaler.

NLR gjentar til kjedsommelighet, ved enhver mulig anledning, den formuleringen de tolker som at ‘myndighetene frykter at [lokalradioene] skal ta lyttere fra NRK‘. NLRs argumentasjon henger ikke på greip: Når NRK går av FM er NLR livredde for at lyttere slår over på DAB og blir værende der. Skulle NRK vernet seg mot konkurranse, burde det lureste være å la disse fem lokalradioene få dø en stille død på FM-nettet. Men myndighetene gjør ikke det: De viser til en allede etablert DAB-mulighet, der disse fem får plass på samme skala som NRK-kanalene. Hvordan kan det skjerme NRK mot konkurranse? Å være på en annen skala enn NRK er en trussel mot lokalradioene, å være på samme skala er også en trussel mot lokalradioene… Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres!

De store kanalene […] var villige til å innrømme at overgangen ikke går helt knirkefritt‘, ifølge Lasse Kokvik. Det interessante er å se på hvor det knirker. Vi kjenner en del punkter: En rekke mennesker har ikke forstått region-oppdelingen og behovet for Service Following / kanalsøk ved skifte fra en region til en annen. En rekke mennesker har ikke forstått betydningen av å ha en skikkelig antenne. En rekke mennesker har ikke forstått at de bare kan forvente ‘P1 FM-dekning’ for NRK-kanalene, ikke for de kommersielle kanalene. En rekke mennesker har åpenbart ikke (ifølge klager fra både kronikører og leserkommentatorer) lært seg å finne fram til kanalene på mottakeren sin. Så det knirker i ‘opplæringen’ – men det har ingenting å gjøre med tekniske sider ved DAB-utbyggingen. Den går som den skal.

Så ‘knirker’ det litt i å få bileierne til å skaffe seg DAB-adaptere. 60% av de som enda ikke har det, sier ‘Ta det med ro, jeg skal få meg DAB-adapter når FM-signalene forsvinner’. Likevel finnes det allerede i mer enn 30% av alle norske biler, 5 til 16 måneder før rikskanalene går av FM-nettet, selv om ingen har ‘vært nødt til’ å kjøpe seg DAB enda. De som sier de venter til de ‘må’, sier også at de enhver utsettelse av NRK-overgang til DAB, utsetter tidspunktet når de ‘må’. Endring av planene gir ingen annen effekt enn forlenging av problemet.

De som trolig kan gjøre mest med ‘knirkingen’ er radioforhandlerne: Kanskje det er svakheter i den veiledning de gir sine kunder om den nye radioen. Kanskje de burde bla gjennom instruksjonsboka sammen med kjøperen, og legge inn en liten ‘gul-lapp’ som bokmerke på essensielle steder. Selv om vi utsetter overgangen til 2019 vil det behovet være der med full styrke: Den som ikke kan finne kanalsøk-knappen i 2017 har ikke gjennom magiske krefter plutselig forstått det av seg selv i 2019.

Om få år vil vi sitte hoderistende og lure på om vi virkelig mente at det var alvorlig problem for DAB-utbyggingen at publikum ikke hadde lært å trykke kanalsøk-knappen, eller at folk ikke ville forstå at ulike nett har ulik dekning. En gammel klassiker er verd å se igjen: Brukerstøtte i middelalderen. Kanskje vil vi oppleve problemene med kanalsøk-knappen som like absurde om få år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *