2016-09-12 Dagbladet: Dette er bilbransjens DAB-bekymringer

I Q4 2015 hadde 80% av nybilene i Storbritania DAB-mottaker. Ett år senere synes vi fortsatt det er for tidlig her i Norge. Bilbransjen (det er de som selger nybiler, er det ikke?) her i landet mener at ‘DAB-omlegginga hadde tålt å vente ei stund til‘. Sorry, å sitte på gjerdet enda et år eller to uten å gjøre noe vil ikke løse noe problem! Både bilbransje og bil-eiere sier eksplisitt at de ikke gjør noe før de ‘må’: 60% av norske bileiere uten DAB i bilen sier at så lenge det finnes FM-sendinger, utsetter de DAB-kjøpet. 4Q 2015 solgte den norske bilbransjen nesten dobbelt så stor andel biler uten DAB som hva britiske bilforhandlere gjorde, til tross for at det hos oss har vært eksplisitt uttalt i fire-fem år at FM vil bli stengt i 2017, i motsetning til i Storbritania.

Altså: Enhver utsetting av at NRK går av FM betyr tilsvarende utsetting av at folk forbereder seg på DAB. Så hvorfor ikke se å få gjort det unna? Vi sparer ingenting på å vente!

– Siden store deler av Europa, som styrer produktutviklinga, ikke er med på DAB-utviklinga, så henger vi etter med teknologien‘ – hva i all verden mener han med det? Vi har jo i minst et par år hatt dusinvis av fullverdige DAB bilradioer i butikkene. Mange bilmerker har i to år eller mer hatt DAB-radio enten som standard i alle sine modeller, eller som en opsjon, fullt ut integrert med f.eks. rattkontroller. Dessuten har mange uavhengige produsenter også laget modeller som kan styres fra rattkontrollene. Dessuten er store deler av Europa med på DAB-utviklingen, selv om de ikke har kommet like langt som oss.

Ellers er det jo bra at bilbransjen argumenterer mot halvdårlige vindusantenner med løse leninger med at ‘Det er sånne ting som drar ned verdien du føler en ny bil har‘ – det er noe som kan få folk til å bruke et par tre tusen på å få en skikkelig takantenne. Bil-forfengelighet apellerer adskillig sterkere til lommeboka enn oppfylling av dekningskrav gjør!

Bilbransje-folkene er bekymret for ‘eldre’ biler – og avslører dermed at de langt fra snakker om gamle biler. Jo eldre biler, jo enklere å skifte over til DAB! Eldre biler har DIN-format radio, eller dobbelt-DIN, og det er ganske kurant å trekke ut den gamle radioen og skyve på plass en ny. De billigste DAB-radioene i DIN-format koster litt over tusenlappen. Antagelig er du tjent med å skifte ut antenna, men vi snakker slett ikke om noe ti tusen kroner.

Også mange ‘middelaldrende’ biler har radioer som bak dekselet er i DIN-format, og som kan byttes ut med en ny, selv om frontdekselet får det til å se ut som om radioen er designet som en integrert del av bilen.

Det er ikke de gamle bilene som utgjør noe problem. Og for de nyere bilene er oppgradering av eksisterende original radio en opsjon som langt oftere er tilgjengelig enn det inntrykk man kan få i media. Gang på gang ser vi at lesere i kommentaspaltene hevder at ‘det var ikke mulig å få levert DAB-radio da jeg kjøpte ny bil i fjor’ – og så kommer det andre til og spør: Ikke det? Jeg kjøpte samme bilmodell i 2014, og da var det helt kurant!

Her bringes det inn et argument som ikke er så vanlig: Garantien. ‘-Ting som monteres i en bil skal være godkjent, ofte av produsenten. Hvem skal bære garantiansvaret? spør PR-sjefen‘. Liksom at jeg må ha produsentens godkjennelse for å montere ekstralykter på bilen, eller CD-skifter, eller uttak til en kjøleboks i lasterommet? Har aldri før hørt om at ‘produsenten skal godkjenne’ noe som helst etter at jeg har kjøpt bilen! At mydigheter og kjøretøyforskrifter kan legge begrensinger på ulikt utstyr er så sin sak, men det kommer sjelden inn ved utskifting av radioen. ‘-Jeg er usikker på hvordan privatselgere av eldre bruktbiler uten DAB vil håndtere en slik investering, og hvordan kjøperne vil stille seg til problemstillingen.’ Bruktbilkjøperen burde kanskje også forlange bilprodusentens garanti for strømuttaktet, og ekstralysene, og for den saks skyld aluminiumsfelgene og den ettermonterte turtelleren. Slikt er det ingen som bekymrer seg for. Det bare trekkes fram som argument for å tvinge NRK til å fortsette med en senderteknologi de ikke ønsker. Å be for sin syke mor, som vi gjerne sier.

Hva man mener med at ‘teknologien ikke er god nok’ kan man undres over. Det vises ihvertfall ikke til noen sider ved DAB-teknologen:

– Er teknologien god nok for biler som ikke har DAB fra før av?

– Nei, foreløpig er den ikke det. Vi mangler godt nok ettermonteringsutstyr, og jobber mye med å prøve å finne løsninger, sier Pettersen, som legger til at utstyret som kommer blir stadig bedre.

Det han sier er vel at ‘Vi har ikke fått håndgrepene inn i fingrene enda’. Noen har jo fikset dette i flere år, og at ikke andre har lært seg det er ikke et ‘teknologi’-spørsmål, men et lære-spørsmål. Hvor lenge skal man vente med å lære seg håndgrepene? Hva med å starte med det samme? ‘-Bilimportørenes landsforening sa for flere år siden at 2017 var for tidlig‘. Startet dere opplæringen den gang, ‘for flere år siden’, eller ble dere sittende på gjerdet og vente? Dere fikset ikke kompetanseoppyggingen i løpet av ‘flere år’, fordi det enda ikke var nødvendig. Hva skal få oss til tro at det blir noe annerldedes om det ikke er nødvendig på et par år til? Å påstå at de ta minst tre-fire år (‘flere år’ pluss utsettelse) å lære seg å installere en DAB-radio er bare tull.

Mangler godt nok ettermonteringsutstyr‘ – jeg lurer på hva slags utstyr det er de mangler. Skrujern og tenger? Kabler? Plugger? Tullprat! Mener du at det er mangel på tilgjengelige mottakere og adaptere – er det det du kaller ‘ettermonteringsutstyr’? Joda, jeg kan si meg enig i at det burde vært forhandler-boikott av adaptere uten Service Following. Og monterings-verkstedene burde nekte å røre noe der kunden ikke er villig til å montere takantenne. Men der snakker vi ikke om ‘manglende ettermonteringsutstyr’.

Men kanskje burde man ha vært tydeligere rundt hvordan DAB-nettet skulle innføres, og hvilke implikasjoner det ville medføre. Når du ser hvor mange biler som ikke er forberedt på omlegginga allerede nå, er det tydelig at noen ikke har fulgt helt med i timen.

Ville det hjulpet med enda mer mediestøy rundt dette? Det har jo vært mast intenst om DAB nesten kontinuerlig i mediene i mist et par år, og på et lavere nivå i minst fem år før det! Et søk på nettet får fram et utall artikler i de store avisene ihvertfall tilbake til 2008-9. Den som ikke har fått med seg overgangen til DAB, ville ikke fått den med seg uansett.

Det som har holdt det tilbake er en generell trekke-på-skuldrene, ‘vente og se’-holdning. Og vi har hatt en relativt liten, men likevel ganske støyende, anti-DAB-lobby som bidratt med FUD-ing, å spre ‘Fear, Uncertainty and Doubt’: Selv om folk flest ikke egentlig har trodd på det, har det vært med på å legitimere ‘vente og se’-holdningen.

Hvis det nå skulle komme en utsettelse (som jeg regner for absolutt og totalt usannsynlig) ville det bare styrke ‘vente og se’-holdningen. Det ville slett ikke føre til at 100% av alle nybiler utstyres med DAB-radio; tvert om ville det redusere prosenten. De store lagrene / bestillingene på DAB-adaptere som ligger inne klar til 2017-overgangen ville bli liggende på hylla til rett før 2019-overgangen.

Praktisk talt alt i argumentasjonen mot DAB-overgangen koker reelt ned til at ‘Vi har ikke lyst til å gjøre det enda; kan vi ikke vente litt?’ – det saklige innholdet er ikke mye mer solid. Man finner på noen retoriske utsagn av typen ‘teknologien er ikke god nok’, men går man det inn på klingen er det bare et skalkesjul for ingenting av substans!

La oss heller se å få gjort unna læringen , slik at vi kan få ting skikkelig på plass til den dagen vi ‘må’. Mange verksteder har klart det. Mange bilprodusenter og importører har klart det. Mange bileiere har klart det. Da må også resten kunne klare det!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *