2016-09-05 Adressa: Mysteriet med de forsvunne DAB-signalene

Denne artikkelen er også delvis gjengitt i Aftenposten under overskrift Vi jaktet på DAB-signaler mellom Oslo og Kristiansand. E18 viste seg å være full av hull, men Aftenposten utelater kommentarene fra Hans Petter Danielsen i P4, Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge og NRKs distribusjonssjef for radio, Petter Hox.

La oss ta noen elementære ting: De bruker et DAB-adapter uten Service Following, og da burde ingen være det minste overrasket over at ‘Allerede ved drammenstraktene kobler den ut, midt på E18 i åpent landskap‘. Når det overhodet ikke kommenteres av journalisten, antyder det svært sterkt at han ikke aner årsaken. Hadde han kjøpt seg en FM-radio uten RDS ville han også ha mistet FM-signalene inntil han vridde på søkerknappen. Det ville han trolig ha forstått, men å forstå at når han har kjøpt en DAB-radio uten RDS (SF er bare én av funksjonene i RDS-pakka) må han også ‘vri på søkerknappen’ (dvs. gjøre et kanalsøk), det sitter visst langt inne.

Det neste: Hans minner om FM-dekningen dreier seg slett ikke om P8; den kanalen har aldri vært på FM-nettet.  Hans FM-minner er om NRK P1 på FM. Han teller ikke utfall for den på DAB, men noe helt annet, som han overhodet ikke hadde tidligere. Det er som å sammenligne epler med wienerpølser. NRK P1 og P8 Pop sendes over helt ulike sendernett – P1 DAB formidles av 4-5 ganger så mange sendere (og P1 FM av sju ganger så mange sendere, med kanskje 30-40 ganger sendereffekten) som P8. Han kunne også ha klaget over at lokal-DAB-stasjonene i Oslo falt ut ganske raskt, de er på et tredje nett. Det er ingenting som tyder på av journalisten er klar over denne forskjellen mellom nett. Han vet antagelig ikke at om han hadde lyttet til det samme nå som han lyttet til før, ville mottaket være langt mer stabilt.

Han krysser nok en regiongrense videre på turen, og hvis han da hørte på en NRK-kanal er en av bruddene pga. manglende Service Following. Dvs. det kan være en serie av brudd: I yttergrensen av dekningsområddet kan bilen kjøre inn og ut av områder med marginal dekning. Teller du hver eneste gang signalet forsvinner og kommer tilbake når du er i ytterkanten, kan du telle mange brudd. Et raskt trykk på ‘Kanalsøk’ kunne fikset det, men når mannen ikke fikset det da han flyttet seg fra Oslo-regionen til Buskerud/Telemark-regionen er det ikke å forvente at han fikser det bedre når han kommer til Agder/Rogaland-regionen.

Neste: Han ‘vet eller burde vite’ at Bilmottak forutsetter utvendig antenne på biltaket. Med en klistreantenne på innsiden av frontruta kan han ikke forvente å få inn feilfritt signal overalt der dekningskartene viser Bilmottak.

Strengt tatt burde han likevel ikke hatt alle de atten avbruddene. I området artikkelen nevner, øst for Brokelandsheia, har riksblokka ifølge dekningskartene strekk med bare Bilmotttak, som kan kreve takantenne. Da bør man ikke bli overrasket over brudd i mottaket med klisteantenne. Bortsett fra det er det bare få/små hull uten Godt mottak. Det går fram av artikkelen at journalisten selv installerte adapter og antenne. Andre har påpekt hvor viktig det er at jordingen utføres korrekt, ellers vil det gå ut over mottaket. Siden journalistens mottaker/antenne tydeligvis ikke fyller kravene til følsomhet som stilles for Godt mottak er det fristende å mistenke at det er gjort en ikke helt tilfredsstillende monteringsjobb, f.eks. relatert til jording, eller til plassering av klistreantenna f.eks. hvis bilen har varmetråder i frontruta.

Når han på riksblokka har atten brudd, har han trolig færre på regionblokka, som har langt flere sendepunkter. Flere av bruddene på regionblokka skyldes åpenbart mangel på kanalsøk og/eller Service Following. Han har egenmontert adapter med en dårlig antenne. Hvor mange av bruddene er ‘reelle’ – hvor mange steder er det ikke dekning slik dekningskartene angir? Neppe ett eneste. Hvis jeg drar med min bil samme vei vil jeg trolig ha mottak uten avbrudd hele veien. Min gjetting er at jeg også ved Brokelandsheia ville hatt signal – jeg har hatt fullgodt signal for min radio betydelig lenger inn i ‘hvite flekker på kartet’.

Journalisten velger å være ganske vag i sine FM-minner: ‘Flere enn jeg kunne huske fra «FM-tiden»‘. Med et retorisk spørsmålstegn sier han at ‘Der var det da vitterlig FM-dekning tidligere?‘, slik at ikke påstår noe, men lar lesere ta for gitt at det var slik han ‘vitterlig’ husker.  Men han er vant med brudd også på FM! Hvor mange? Det gir han ingen antydning om. Og han teller ikke dem på veien tilbake for å kunne ha noen sammenligning, men presenterer et skyhøyt antall brudd – 59 totalt – sånn at alle skal skjønne at det umulig kan ha vært så mange brudd på FM. Selv om bare atten av dem var utenfor tunneller. Kanskje han ville ha 18 FM-brudd utenfor tunnellene? Han skriver jo (om FM) at ‘Lyden kunne skrape ørlite på de mest folketomme og fjellrike partiene av veien‘ også; det indikerer en toleranse for (og et aktivt ønsker om å uvesentliggjøre) dårlig FM-mottak. Dessuten er det trolig stor forskjell mellom kvaliteten på FM-antenna hans og den lille klistrelappen på innsiden av ruta.

Så blir jeg litt i stuss når han skriver: ‘Pen lyd (ble dårligere underveis)‘ (min understreking). Hvis han opplever at lyden blir dårligere og dårligere fra Oslo til Kristiansand, da har det ingenting med DAB å gjøre! Da er det heller stasjonens redaksjon som velger dårligere og dårligere plater. Men mest av alt er det nok en forventning til lydkvaliteten, en form for placebo. Å rapportere at DAB-lyden blir dårligere jo lenger unna hovedstaden man kommer er som å sitte på Sørlandsbanen og lese en bok, og rapportere at forfatterens språk blir kjedeligere og kjedeligere jo lenger unna Tigerstaden man befinner seg.

Det kommer ville protester hver gang noen påpeker at problemene helt eller delvis skyldes hva brukeren gjør og ikke gjør – det kalles å ‘legge skylda på brukeren’, og det er fy-fy. Det er fy-fy å forklare at et nytt kanalsøk er nødvendig når du kjører inn i en ny region (særlig om radioen ikke har Service Following). Det er fy-fy å spørre om jordingen er korrekt utført. Det er fy-fy å påpeke at mottak der dekningen angir Bilmottak forutsetter takantenne. Det er fy-fy å spørre om frontruta har varmetråder, og hvordan antenna er plassert i forhold til dem.  Det er fy-fy å peke på at kommersielle kanaler har langt dårligere dekning enn NRK-kanalene, og du kan ikke vente like godt mottak. Dessuten er det fy-fy å spørre hvordan det nå er med FM-dekningen der det er dårlig DAB-dekning.

Brukeren skal kunne gjøre akkurat som han vil: Ingen DAB-tuner skal være for dårlig, enhver montering av antenna skal være god nok, og brukeren skal ikke være forventet å skille mellom den dekningen NRK P1 var fullstendig alene om å ha, og samtlige kommersielle kanaler på DAB. Og ingen skal kunne komme med en så absurd påstand som at han ikke vet hvordan han skal stille inn radioen sin – selvsagt vet han det!

Selv om det ikke kan sies: Det er brukerens ansvar å gjøre kanalsøk når han skifter region. Hvis brukeren vil ha mottak i bil overalt med Bilmottak-dekning, er det hans ansvar å montere en takantenne. Med mindre han selv er skikkelig kvalifisert som montør, er det hans ansvar at DAB-radioen installeres like profesjonelt som FM-radioen hans er installert, uten f.eks. jordingsproblemer. Hvis han vil klage over manglende mottak, er det brukerens ansvar å vite hvilken blokk kanalen han lytter til befinner seg i – den kommersielle riksblokka eller NRKs Regionblokk. Herværende journalist svikter på flere av disse punktene.

Selvfølgelig er det kjempefint om en drøss kommersielle kanaler får like god DAB-dekning som NRK P1 alene hadde på FM. Og om det blir dekning i tunnellene selv der det aldri var P1 FM-dekning. Men det er ikke realistisk å forvente i det øyeblikk DAB tar over at samtlige kanaler skal tilby ‘perfekt’ mottak overalt. Da FM overtok for AM var det langt igjen til det!

1 kommentar til «2016-09-05 Adressa: Mysteriet med de forsvunne DAB-signalene»
  1. Vil bare kommentere antennemontering i frontrute.
    Installerte i sommer en adapter i min Mitsubishi ASX med aktiv antenne (type Funke) i frontruta.
    Så kjøret jeg fra Å i Lofoten til Myre i Vesterålen, videre via Sortland og Lødingen til Bodø.
    På denne strekningen hadde jeg på NRKs blokk kun brudd på noen få hundre meter på to øde strekninger (rundt avkjøringen til Nusfjord og der gammelveien rundt Sigerfjord møter nyveien på østsiden).
    Har kjørt en god del i området gjennom årene og FM dekningen er så som så, eksempelvis er den nesten fraværende i området rundt Kobbvassgrenda – i år hadde jeg krystallklart mottak.
    Min påstand er at DAB dekningen i bil i nordre Nordland er utrolig bra, selv med en ikke helt optimal antenne. Tunellene var da ikke ferdige, men de blir det før slukkedato.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *