2016-01-18 Norsk Lokalradioforbund: Høringsuttalelse – Forslag til endringer i forskrift om kringkasting

Med hensyn til DAB-debattene i media er ett eneste punkt av spesiell interesse her:

Av de 23 konsesjonene som ikke blir fornyet tilhører 18 av dem de to nasjonale kommersielle aktørene som selv har tatt initiativet til slukkingen, mens fem er medlemmer av NLR og har gitt uttrykk for at de ønsker å fortsette sine radiosendinger både på FM og DAB, uten omkostninger for det offentlige.

Dette tar det luven av de tildels agressive formuleringer om ‘Tvangsslukking av FM-nettet’ og ‘Tvunget av lufta’: Det er snakk om fem lokalradioer som ikke får fornyet sine kontrakter (dvs. konsesjoner) ved kontraktens utløp i 2017. Disse fem har alle et tilbud om kapasitet på en etablert, lokal DAB-blokk, sammen med andre lokalradioer, og det offentlige har satt av egne midler som lokalradioer kan søke om bidrag fra for å dekke kostnadene ved digitalisering.

Alle har mulighet for å fortsette sine sendinger. Naturligvis kan en lokalradio med skrantende økonomi og fallende lyttertall la utløpet av den nåværende konsesjonen stå som alibi for en nedleggelse som kunne ha kommet relativt snart likevel: Det gir et bedre ettermæle å ‘bli tvunget av lufta’ enn å måtte si ‘Eeeh, vel, vi fikk det ikke til å gå rundt…’. Men kanskje vi får høre samtlige fem lokalradioer i 2017 likevel – kanksje de ønsker å drive videre, og velger å gjøre det med moderne teknologi.

Det er også grunn til å legge merke til uttalelsen:

NLR vil understreke at vårt prinsipielle syn er at også de store aktørene må få gjøre hva de mener best tjener deres økonomiske og politiske interesser – men da uten myndighetenes aktive medvirkning og støtte.

Dette kan bare forstås slik at NLR som organisasjon ‘godkjenner’ at også NRK velger å avslutte sine FM-sendinger, om de mener at det best tjener deres interesser. (Og det mener NRK.) Det betyr at f.eks. redaksjonelle utsagn på NLR sitt nettforum der stenging av NRKs sendinger kritiseres eller motarbeides ikke er i samsvar med NLRs syn som organisasjon.

Det betyr også at når NLR forsøker å bruke ESA som brekkstang for å forsøke å hindre at NRK forsvinner fra FM-båndet, går de imot sin egen offisielle politikk.

Et annet punkt som – ihvertfall i et visst perspektiv – kan være litt mer bekymringsfullt:

I forhold til likebehandling av lokale og nasjonale aktører er det gunstig at spesifikke innholdskrav bortfaller.

Lokalradioene har hatt et særpreg qua lokalradioer, gitt av konsesjonens krav om en viss andel lokalstoff. Hvis alle slike krav bortfaller, forsvinner også lokalradioenes særpreg. De blir som enhver annen kanal. En lokalradio kan naturligvis velge, på eget initiativ, å produsere mye lokalt stoff, men i og med at NLR aktivt og direkte hilser velkommen at det ikke skal være noe pålegg om det, signalerer NLR at interessen for å beholde lokalradio-særpreget er relativt svak, NLR sett som helhet. Hvis det blir en gjennomgående trend blant lokalradioene å bli så like ‘de store’ som mulig, da er det en betydelig fare for at lokalradioene vil bli irrelevante i mediebildet.

Vi skal også legge merke til at når debattanter i andre debatter hevder at det slett ikke er noen mangel på plass i FM-båndet til nye kanaler, får de ikke støtte fra NLR:

NLR har også tatt til orde for en liberalisering av frekvensbruk for de FM  kanaler som ikke skal slukkes. Her legger vi til grunn at det i det minste i tiden fremover må være mulig å få en tilfredsstillende dekning i det området man har konsesjon for. Det er ikke alltid tilfelle i dag.

NLR viser sin ‘omsorg’ for NRK på en pussig måte:

Det spesielle ved denne slukkeplanen er at NRK har akseptert å slukke sine FM-sendinger to til tre måneder før de to kommersielle aktørene, noe som er en klar konkurransefordel for P4 og Radio Norge på bekostning av NRK.

Jeg må medgi at jeg stiller meg noe spørrende til NLRs altruisme her. Begge kommersielle aktører har vært på DAB en god stund, og trolig har de fleste lyttere som har DAB/FM-radio benyttet DAB-alternativet der det har vært tilgjengelig. Det som skjer i 2017 er at lyttere uten DAB/FM-radio får et sterkt insentiv til å skaffe seg det når NRK går av FM. De som ikke synes FM-kanalene er vesentlige nok til det, har nok NRK tapt for lenge siden, og det at P4 har et FM-tilbud i ytterligere tre måneder gjør ingenting fra eller til for NRK, for de som likevel ikke lytter på NRK.

Det som ligger bak NLRs uttalelse er nok heller en bekymring for at det store flertall av Norges befolkning allerede tidlige i 2017 kommer til å skaffe seg DAB-radio (eller begynne å bruke DAB-delen av den de har), og der sette pris på et stort kanalutvalg, støyfrihet og enkel betjening. Selv om alle DAB-radioer (untatt biladaptere beregnet for tilkobling til en eksisterende FM-radio) også har FM, og lytteren kan stadig skifte over til en FM lokalradio, blir terskelen høyere og gevinsten beskjeden.

Omsorgen er langt mer uttrykk for egenomsorg: ‘Som julekvelden på kjerringa’ har her blitt til ‘som FM-slukking på lokalradioene’. Alle har visst i årevis at det kommer, men utsatt og ventet og utsatt ytterligere å forberede seg på skiftet. Nå, i siste liten, hører vi et nødsskrik: Bare gi oss tre måneder til! Hvis bare NRK kan forstå at det er i deres egen interesse å la oss få ha dem som lokomotiv i tre måneder til, skal vi se hva vi kan klare å få til!’

Dessverre, NLR! De som har innsett at julaften har vært merket på kalenderen i årevis, de er allerede godt i gang med å forberede seg på den nye tid, og klarer seg godt uten de tre månedene! De er langt mer opptatt av progresjonen i utbygging av de lokale DAB-blokkene. For de som enda klamrer seg til FM, og insisterer på å fortsette å gjøre det, har tre måneder fra eller til ingen betydning. Håpet er naturligvis at de tre månedene skal bli til seks, til et år, til fem år. Det er nok litt for naivt…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *