Beredskap: Teknisk svikt og naturkatastrofer

FM: 47 hovedsendere mater andre sendere

FM-nettene er bygget opp med 47 hovedsendere og rundt 2700 hjelpesendere (‘relestasjoner’, ofte kalt ‘omformere’) som mates fra hovedsenderne. Hvis en av hjelpesenderne faller ut, vil det som regel bare ramme et beskjedent antall lyttere, og kun én kanal. Hvis en hovedsender faller ut på grunn av av strømbrudd, brudd på matelinja, svikt i senderelektronikken, naturkatastrofer som skred eller oversvømmelser,  rammer det  både alle direkte lyttere til denne senderen (som regel er det et stort antall), men også lyttere til alle relestasjoner som mates av denne senderen.

I mange tilfeller mottar ikke mindre omformere mating direkte fra en hovedsender, men fra en annen mellomliggende sender. Hvis denne senderen svikter vil det ramme et mindre område enn for hovedsenderen, men det betyr også at antallet sårbare punkter er betydelig høyere enn bare de 47 hovedsenderene.

Mange steder i landet er NRK P1 (‘beredskapskanalen’) tilgjengelig på flere ulike frekvenser, men en forholdsvis liten andel av befolkningen har oversikt over hvor på skalaen ‘de andre’ P1-senderne finnes. Det er en betydelig risiko for at mange lyttere ikke ville være i stand til å finne fram til andre sendere hvis den vanlige P1-senderen er taus når signalen ‘Viktig melding – lytt på radio’ blir sendt ut. Hvis sabotasjen er rettet mot en hovedsender, er risikoen stor for at alle alternative P1-sendere i distriktet er matet fra samme hovedsender, og alle blir tause.

DAB: Direkte mating av hver sender

I DAB-nettet mates hver sender direkte, rundt halvparten fra satellitt, halvparten via kabel. Ingen sender er avhengig av å mates fra andre sendere; hvis én svikter, vil det ikke påvirke andre. De fleste naturkatastrofer, som skred, oversvømmelse etc påvirker ikke satellitter.

Det opplyses fra kulturdepartementet at en rekke av de største DAB-senderne har to uavhengige matelinjer, framført langs ulike veier. Hvis den ene blir ødelagt, kan den andre brukes. Det blir også opplyst at det er nødstrøm-aggregater på en større andel av DAB-senderne en tilfellet var for FM.

DAB-mottak leveres av et ‘kor’ av sendere som formidler det samme innholdet. Hvis en av disse senderne faller ut, betyr det an koret blir litt svakere, men det er stadig mulig å motta signalet fra de andre koristene. Pr. i dag er ikke dette spesielt framtredende – mange steder høres kun én eneste stemme. Etter hvert som det settes opp ekstra DAB-sendere for å styrke signalnivået der det er marginalt, eller for å øke signalstyrket for å kunne trenge gjennom murvegger etc., vil det i stadig økende grad bli slik at vi hører et ‘kor’ der hver enkelt stemme betyr mindre. Skal sendingene stoppes fullstendig, må en lang rekke sendere bli utsatt for problemer eller angrep.

Siden en DAB-sender formidler et stort antall kanaler, kan angrep på, eller svikt i, en matelinje ramme samtlige kanaler i en signalpakke. Hvis sendepunktet har sendere for både region- og riksblokk kan begge rammes, ikke bare en enkelt kanal. På dette punkt kan en enkelt svikt (eller angrep) ramme mer enn for en FM-sender: Selv et angrep på en hovedsender som Melhus kan bare ramme seks FM-kanaler og fem TV-kanaler (men indirekte rammes alle sendepunkter som mates fra Melhus).

En større risiko for at flere kanaler blir rammet samtidig ved en ulykke eller et angrep er det eneste punktet der det kan hevdes at FM har større robusthet enn DAB-nettet.