Stenging av FM-nettet

Når NRK, P4 og Radio Norge ønsker å avslutte sitt tilbud på FM-nettet, blir dette i media ganske konsekvent omtalt som at ‘FM-nettet stenges’. Dette er en sterk overdramatisering – som om man den gang CD-platene kom, og EMI, Sony og ECM sluttet å utgi musikk på vinyl hadde kunngjort at ‘Nå blir alle platespillere for vinylplatet tause’. Noen tilbud faller bort, javel, men fortsatt vil mellom 200 og 300 lokalradio-sendere fortsette på FM-båndet. Slik du kunne kjøpe deg en CD-spiller for å fortsette å ha glede av musikktilbudet fra EMI, Sony og ECM, kan du kjøpe deg en DAB-radio for å fortsette å ha glede av tilbudet fra NRK; P4 og Norge.

Hvorfor avslutter NRK sitt FM-tilbud?

Dette er en av de spørsmålene som oftest blir reist: DAB kan være vel og bra, men kunne de ikke fortsatt med FM-sendinger også? (Det vil si: En betydelig andel av de som stiller spørsmålet er også svært kritisk til DAB, og signalerer tydelig en holdning om at DAB er unødvendig / uønsket, men hevder at alt de krever er dobbelt-distribusjon slik at de selv ikke behøver forholde seg til DAB, men kan begrense seg til FM.)

Dobbelt-distribusjon ville koste NRK omlag 200 MNOK pr år. Det vil si at for å dekke kostnadene, måtte TV-lisensen (som også finansierer radio) økes med 100 kr/år for å gi FM-dekning til tre av femten DAB-kanaler, der 99,5% av befolkningen også kan motta disse på DAB (og den resterende 0,5% heller ikke garantert å kunne ta dem inn på FM, særlig ikke P2 og P3!) Å kreve heving av TV-lisensen med en hundrelapp er ikke noe politisk sjakktrekk!

I media-debattene har avslutningen av NRKs FM-tilbud flere ganger blitt stemplet med den velkjente frasen ‘Norge – den siste sovjetstat’. Dersom Stortinget pålegger NRK å kjøpe distribusjonstjenester de ikke ønsker å kjøpe, og tar de fulle kostnadene ved å holde de kommersielle kanalens FM-sendere i drift, passer betegnelsen langt bedre enn om Stortinget lar kommersielle aktører selv velge hvilke tekniske plattformer de vil satse på.

Eventuell videre drift: Hvem skal drifte FM?

Mange nordmenn har et diffust forhold til skillet mellom redaksjonell innholds-produksjon og formidlings-tjenester, og tar for gitt at det er NRK som driver senderne. Slik er det ikke: Det har ‘alltid’ vært et skille mellom NRKs innholds-produksjon og distribusjons-tjenester. Den gang også Televerket var en statsbedrift var avstanden betydelig mindre enn i dag. Etter den store privatiserings-bølgen på 1990-tallet har Norkring vært et kommersielt selskap som selger sine tjenester i et kommersielt marked, som tegner kontrakter med oppdragsgivere fritt og gjør sine investeringer basert på kommersielle premisser.

NRK er selvsagt Norkings viktigste kunde, med et tett samarbeid om NRKs behov og hvordan de best kan dekkes. Norkring eier alt senderutstyr, og har langtidskontrakter med NRK om å formidle innholdet NRK produserer. Når en kontrakt utløper, er det ingen kontrakt mer. Kontrakten om formidling av sendinger på FM-båndet utløper i 2017. Teoretisk kan en gruppe aktivister tvinge Stortinget til å omgjøre sitt fem år gamle, nær enstemmige (FrP unntatt) vedtak om at NRK skal avslutte kjøp av FM-distribusjons-tjenester, og erklære ‘Jo, NRK skal kjøpe slike tjenester likevel!’

En hake er at noen må tilby tjenestene! Norkring er ikke forpliktet av noen kontrakt. Tjenesten tilbys ikke lenger. Skal Norkring gi et nytt tilbud på FM-formidling, må de gjøre enorme investeringer, i praksis i et helt nytt FM-sendernett. I prinsipp kan NRK gå til en annen tjenste-leverandør for å få bygget opp et totalt nytt FM-sendernett; i praksis er det helt utenkelig.

Skal Norkring være villig til å undertegne nye kontrakter, vil de trolig kreve bindende kontrakter for svært langt tid (trolig fram til 2031, varigheten til anleggskonsesjonen for DAB): Staten må binde seg til å dekke kostnadene ved dobbelt-distribusjon i femten år. Med videre utbygging av DAB-nettene er det trolig at praktisk talt all radiolytting er DAB-basert om fem år! Skal Stortinget gi en kommersiell tjenesteyter pålegg om å investere minst én milliard, kanskje flere, i et nytt sendernett for NRK, for en teknologi både EU og EBU har pensjonert for årevis siden, da kan man reelt snakke om ‘den siste sovjetstat’!

En nevneverdig andel av de som kjemper mot at NRK avslutter sitt FM-tilbud gjør det primært av ‘politiske’ åsaker. En del lokalradio-folk er overbevist om at NRK kan holde lytterne i FM-båndet, slik at de lettere vil skifte til lokalradione.

Mange som ønsker videre FM-drift fordi de reelt lytter til FM-kanalene er mindre interessert i NRK, men vil ikke at P4 og Radio Norge skal flytte sine tilbud til DAB. (Riksblokka mangler dekning en rekke steder der det finnes P4- eller Norge-signaler.) P4 og Radio Norge finanseres av reklame. Skal Stortinget vedta at disse stasjonene pålegges å selge mer reklame for å finansiere dobbelt-kostnadene ved å sende både på FM og DAB? ‘Den siste sovjetstat’!

Selv om sendernettet til de kommersielle stasjonene er nyere og med minste investeringsbehov, er det prinsipielle problemet det samme: Hvis Stortinget pålegger disse stasjonene å fortsette dobbelt-distribusjon, er det en vesentlig politisk inngripen i disposisjonene og vurderingene til kommersielle institusjoner, som betydelig påvirker konkurranse-forholdene mellom stasjoner som påleges kostnader ved dobbelt-distribusjon og de som ikke har noen FM-histore.

Lokalradioene

En del lokalradio-aktører – og ikke minst: Redaksjonen for nettstedet til Norsk Lokalradioforbund (NLR), lokalradio.no – kjemper med nebb og klør imot at NRK trekker seg ut av FM-båndet, trolig fundert på en overbevisning om at terskelen for å skifte over på lokalradio-frekvensen er lavere om lytterne bare behøver å skifte frekvens, uten å skifte frekvensbånd. NRK skal være lokomotivet som trekker lyttere til lokalradioen. Få av disse aktørene våger å uttale seg aktivt negative til DAB; pro forma ønsker de DAB velkommen, ved siden av FM, men bruker likevel svært mye energi og redaksjonell plass på artikler som gir et negativt bilde av DAB-alternativet.

Dette er ikke nytt; det har vært slik i flere år. Den DAB-negative holdningen i NLR har ført til at et antall lokalradioer har brutt ut og dannet en alternativ sammenslutning, Foreningen Norsk Lokalradio.  Også en rekke lokalradioer som har valgt å fortsette som medlemmer i NRL, velger nå å se bort fra den DAB-negative linja fra sentralt hold og redaksjonelt hold på lokalradio.no, og satse sterkt på DAB; det gjelder ikke minst en av de som kan ansees som et av NRLs flaggskip, Nea Radio, som nå satser sterkt på DAB.

Når lytterne får femten NRK-kanaler og de fleste steder ti-tolv kommersielle kanaler, uten forvrenging og støy, både i stua og når de er ute i bil, er det vel noe naivt å tro at lokalradioene kan ‘reddes’ ved å bruke politisk makt til å tvinge tre av disse kanalene til å fortsatt være tilgjengelig på FM. Når du ikke skifte bort fra DAB for å veksle mellom drøyt tjue kanaler, da gjør du det ikke bare for å ‘være snill med’ lokalradioen!

I 1979 rev Televerket radiomastene for mellombølgesenderen på Tyholt, Trondheim. Det førte til et ramaskrik i debattspaltene til Adressa: Tenker dere ikke på de som ikke har råd til å skaffe seg FM-radio enda? – helt til Televerket kom inn og forklarte: Jo, vi var bekymret for det, så vi slo av senderen for et halvt år siden for å se om det var mange som klaget. På et halvt år har vi ikke fått inn så mye som et enkelt spørsmål, og langt mindre noen klage! Da besluttet vi at det var greit å ta ned mastene også.

Sjansene er store for at det samme vil skje i 2022: Når de lokalradioene slukker som enda ikke har akseptert statsstøtten for å komme seg over på en moderne plattform, men insisterer på å fortsette på FM, vil ingen legge merke til det.

For lokalradioene å håpe på at NRK skal bidra vesentlig til å holde brukerne på FM er naivt og håpløst. Antagelig er det basert på en misoppfatning: Den sterke DAB-antipatien gjør at de skyr DAB-radioer og er ikke klar over at samtlige av dem også har FM-radio som kan ta inn lokalradio-stasjonene (med unntak av adaptere beregnet for tilkobling til gamle radioer som allerede har FM-mottak).

Den sterke DAB-antipatien hos en del lokalradio-folk bidrar, på fem års sikt, til å sette deres lokalradio i fare. De lokalradioer som vil overleve er de som er følger med på utviklingen på radio-fronten, og som ikke venter til toget har forlatt stasjonen.

Dekning av kostnadene

Hvis Stortinget erklærer at de medkostander dette medfører vil bli dekket av statskassen, er det praktisk talt fullgodt med en nasjonalisering av FM-sendernettet for disse kommersielle stasjonene. Det samme gjelder om Stortinget beslutter å dekke alle Norkrings estrakostnader; det er praktisk talt å ‘kjøpe opp’ FM-sendernettet. Det er ekstremt lite trolig at dette er politisk spiselig i det politiske klimaet vi har i Norge i dag.

Hvis noe slikt skulle gjøres, ville NRKs ekstra-utgifter på rundt 200 MNOK/år, pluss de kommersielle stasjonenes FM-kostnader, trolig i samme område totalt sett, dvs. alt i alt 400 MNOK år, utgjøre rundt 200 kr pr husstand. Dette kan dekkes inn enten ved å øke TV-lisensen med 200 kr/år, eller ved å øke generelle skatter med i snitt 200 kr/husstand.  Reelt er alternativene svært like; forskjellen ligger i hvor synlig, hvor eksponert, merkostnadene er. Hvis alt lisensbetalerne får igjen for 200 kr/år er at tre NRK-kanaler og to kommersielle kanaler skal fortsette å være tilgjengelig på FM, når de allerde finnes på DAB, (sammen med en hel rekke andre kanaler som man ikke kan høre på FM) vil folk flest ikke være spesielt positive til å heve TV-lisensen med 200 kr/år!

Danmark

Danmark var ute før Norge med å annonsere at Danmarks Radio går av FM, men datoen var senere: 1. januar 2019. Det tok ikke lang tid før man endret dette til at når FM-lyttingen faller under 50% vil man fastsette en dato. Det siste året (2015-16) har DAB vokst mye i popularitet på bekostning av FM, og det er fortsatt åpent for at DR vil forlate FM før den opprinnelig bestemte slukkedatoen.

Sveits

Ifølge Teknisk Ukeblad: Sveits blir andre land etter Norge som vil skru av FM:  ‘Arbeidsgruppen for digitalovergangen, The Digital Migration working group, vil begynner slukkingen i 2020 og fjerne FM helt innen 2024, eller før‘. Sveits har signalert at de vil følge nøye med på hvordan det går med den norske slukkingen, og hvis vi ikke møter uforutsette problemer kan de selv vurdere å forsere stenging av FM-sendingene.

Storbritannia

Ifølge Teknisk Ukeblad: Sveits blir andre land etter Norge som vil skru av FM: ‘Britene har sagt at de skal sette en slukkedato når 50 prosent av befolkningen lytter digitalt og det vil etter alle solemerker skje i år eller neste år.

Andre land

Å avslutte FM-sendingene når DAB-dekningen kommer på plass er så selvsagt at EBU i sin Digital Radio Report 2016, publisert i februar 2016, i gjennomgangen land for land har satt av et eget felt for ‘Analogue switch-off’.

I EBUs rapport kan vi også lese, fra Tyskland: ‘Some of these services were switched from analogue, notably Klassik Radio, which in September became the first radio station to switch off its analogue frequencies. Additionally public broadcaster Deutschlandradio, which closed AM in 2015, is considering shutting down small FM transmitters in areas well served by DAB+ from 2018. Also the remaining ARD services in AM were switched off in 2015.

Vi vil trolig se tilsvarende i mange andre land der de statsdrevene kanalene har mindre betydning relativt sett enn i Norge: Stasjonene vil flytte fra FM til DAB, en etter en, uten enighet om noen felles slukkedato. Når så statskanalene stenges, vil det bli som da langbølge- og mellombølge-senderne i Norge ble slått av: Ingen merket noe til det.