Kringkasting

Tradisjonell radio, som DAB, FM og AM er enveis-kommunikasjon: Senderen kringkaster sitt budskap uten å forholde seg til om noen hører på. Meldingene har ikke noe ‘adressefelt’ som forteller hvem de er myntet på, og senderen har ingen mulighet for å registrere hvem som lytter.

Om det er to, tusen eller titusener av lyttere spiller ingen rolle. Alle hører eksakt det samme. Senderantennen plasseres som regel høyt og fritt, gjerne på fjelltoppene, og senderen har høy effekt, for at flest mulig skal kunne nyttiggjøre seg signalet.

Signalet kan være kryptert, og bare de som har betalt lytteavgift har fått utleverte nøkkelen som skal til for å dekryptere det. Det mottas av alle, men kun de mottakerne som har nøkkelen, kan nyttiggjøre seg signalet.

Kringkasting er den ubetinget mest effektive bruken av frekvensbåndene: Én eneste frekvens (eller mer korrekt: kanal) behøves for å sende f.eks. et radioprogram til samtlige lyttere innenfor et stort område. For DAB riksblokk brukes én eneste frekvens for alle lyttere i hele Norge.

Lytterne er rene mottakere; de kan ikke sende signaler tilbake til senderen f.eks. om problemer med mottakingen. Det ville også hatt liten mening: Når eksakt samme informasjon sendes ut til samtlige mottakere, kan senderen uansett ikke  gjøres individuelle tilpasninger.

Se også Unikasting og Multikasting.