Kodek

‘Kodek’ er et kunstig ord satt sammen av KOder og DEKoder. En koder er programvare in en PC, radio, mobiltelefon etc. for å komprimere lyd (/bilde) til et annet format, en annen representasjon, slik at lydfila blir mindre, eller den kan overføres med lavere bitrate. Dekoderen ekspanderer den komprimerte fila tilbake til det orginale formatet, det vi bruker for direkte lytting. Det sier seg selv at koder og dekoder må ha en felles forståelse av formatet i den ‘kodede’ (komprimerte) fila: Du må bruke en dekoder som matcher koderen, om lyden skal komme ut riktig.

I mange sammenhenger, f.eks. ved radiomottak eller avspilling av filer, bruker vi bare DEKoder-delen, men uformelt vi snakker likevel om den som ‘kodeken’ for lyden.

De mest vanlige kodekene for lyd er MP2 (brukt i original DAB), MP3 og AAC/AAC+. For video er vanlige kodeker MPEG2 og MPEG4. Ofte skjuler det seg flere varianter bak ett og samme kodek-navn: MPEG4 har diverse alternativer, det samme har AAC(+).

Ofte brukes ulike navn på samme kodek, eller på en variant av en kodek: AAC+ kalles også HE-AAC (‘High Efficiency AAC’). En vanlig variant MPEG4 video-kodek kalles H.264, gitt av dokument-nummeret i systemet til ITU, International Telecommunication Union. (For ITUs standarder angir bokstaven, ‘H’, en teknisk sektor; serienummeret, ‘264’, gir en viss indikasjon på sub-sektoren standarden tilhører.) Dette er et ganske uryddig felt, der ulike organisasjoner gjerne samarbeider om selve standard-dokumentet, men organsierer det på ulike måter i forhold til andre standarder.

For et gitt kodek er det som regel mulig å velge ulike parametere, f.eks. bitrate, som bestemmer hvor mye informasjonen skal komprimeres: Original CD-kvalitet lyd har en bitrate på rundt 1,41 Mbps. En AAC+-kodek kan komprimere slik at det kan sendes over en DAB-radiokanal med en bitrate på 64 kbps. Hvis topp lydkvalitet ikke er superviktig kan vi sette samme AAC+-kodek til å komprimere lyden til 24 kbps.

Det er ingen prinsipiell forskjell mellom lyd/video-komprimering og f.eks. JPEG-komprimering av bilder. Vi kunne omtalt lagring/overføring av JPEG som en ‘kodek’. Det er likevel tradisjon for å kun bruke ‘kodek’-betegnelsen i forbindelse med tidsavhengige data som lyd og video. Heller ikke for andre typer koding/dekoding, f.eks. fra ett lydformat til et annet, er det tradisjon for å bruke ‘kodek’-betegnelsen – ‘kodek’ brukes i praksis kun om komprimering / dekomprimering.