Ofte stilte spørsmål om FM/AM-kringkasting

Er det sant at den analoge FM-lyden er rundere, mer musikalsk enn digital lyd?
Lyden er digital hele veien! Den spilles inn digitalt, redigeres digitalt, og formidles digitalt til FM-senderne. Det første sted i signalkjeden der lyden er analog, er når den moduleres på FM-signalet. Norkrings D/A-konvertere er trolig av høyere klasse enn den som sitter i billig konsument-utstyr. I musikkanlegg der du også spiller CD-er eller strimet musikk er likevel din D/A-konverter så god at du neppe vinner noe ved å la Norkring gjøre D/A-konverteringen og formidle signalet analogt, framfor å selv D/A-konvertere etter at du har mottatt et digitalt signal. Kvalitetstapet i analog overføring er langt større enn forskjellen mellom D/A-konvertere.
FM-lyden er støyfri og har langt bedre diskant!
I aller beste fall kan du måle S/N til rundt 55 dB på et u-prosessert FM-signal. (Måler du bedre, er det fordi signalet etter mottak har blitt etterbehandlet for å fjerne støy.) Under typiske ‘gode’ forhold er S/N rundt 50 dB eller i underkant. Selv om dette var HiFi den gang DIN 45 500 var normen, er det ikke det i dag. Under dårlige mottakings­forhold kan S/N være adskillig dårligere.

Særlig ved bil-mottak har FM varierende grad av forvrenging, til tider direkte ødeleggende, forårsaket av signalrefleksjoner fra fjellveggene. Hvis en FM-tuner testes med ‘ideelle’ signaler levert via en koaks-kabel (ikke gjennom lufta, via en antenne) kan forvrengingen være lav. I praktiske anvendelser, med fjell og murbygninger som leverer refleksjoner sterkt ute av fase med hovedsignalet, kan forvrengingen bli svært høy.

19 kHz pilottonen for stereo må filtreres bort i mottakeren, om ikke unge mennesker skal plages av en kontinuerlig pipetone. De fleste radioer fra FM-ens glanstid var rent analoge, og skarpe filtre var kostbare å lage. I praksis stopper derfor frekvensområdet for FM ved 15 kHz, som er ‘tilstrekkelig’ for de fleste lyttere, men et godt stykke fra kravene fra moderne, unge, HiFi-entusiaster.

Det er mulig å sette opp idealiserte testbetingelser som viser akseptabel HiFi-kvalitet (15 kHz, 55 dB S/N, lav forvrenging), men særlig ved bruk av bilradio mellom norske fjell og daler har man ofte mottaksforhold der støynivå og forvrenging øker til det totalt uakseptable. En rekke lydopptak fra turer gjort rundt i Norge (i ‘Turer’-seksjonen av lytter.no) illustrerer dette.

Kunne vi ikke fått beholde FM i bare et par år til?
Jo, vi har fått beholde FM i et par år til! Digitalradio-rapporten fra 2005 foreslo nedlegging av FM-nettet i 2014. Politiske myndigheter justerte det til 2015. Det ble raskt klart at til tross for at mottakere hadde falt i pris, bil-løsninger for alle merker begynte å komme på banen, og DAB-dekningen nærmet seg NRK P1 på FM, kjøpte fortsatt mange lyttere rene FM-radioer, og de kjøpte nye biler uten å velge DAB-alternativet for bilradioen. Så vi ble gitt to år ekstra, fra 2015 til 2017. Fortsatt var folk nølende; de kjøpte både rene FM-radioer og biler uten DAB, til tross for at de visste at radioene ville være ubrukelige etter 2017, i hvert fall for NRK og andre riksdekkende kanaler. Det ble slått fast at infrastrukturen og markedstibudet er fullt ut etablert, folk har ingen god begrunnelse for å ignorere DAB. De siste to årene har alt vært på plass. De siste ti årene, eller mer, har det vært klart at DAB ville komme. Det eneste vi venter på er at folk flest skal ta dette til følge. Om myndighetene nå erklærte at ‘Dere kan vente i ytterligere to år før dere anerkjenner DAB’, ville det bare ført til at folk flest lukket øynene i to år til.
Hva skal FM-båndet brukes til når FM-senderne stenges?
Pr i dag (2016) er det ikke kunngjort noen beslutning om hva ‘Bånd II’ skal brukes til, og det har ikke vært signifikant offentlig debatt om det. Det har ingen direkte bråhast: Selv om NRK, P4 og Radio Norge avslutter sitt FM-tilbud i løpet av 2017, vil godt over 200 lokalradioer fortsette å sende på FM-båndet, ihvertfall fram til 2022. Båndet blir slett ikke dødt på en stund; det blir tidligst fritt for annen bruk i 2022.

Et alternativ som kan seile opp som aktuelt er å la lokalradioene få beholde båndet (ihvertfall en betydelig del av det), men da orientert mot bruk av DRM+.

Kunne ikke FM- og AM-båndene vært overlatt til mobilnettene?
For AM-båndene ville det absolutt ikke ha noen hensikt: Hele langbølgebåndet har fjorten kanaler på 9 kHz hver, totalt 126 kHz. Dette er 1/40 av det minste en operatør kan får tildelt til mobilbruk. Økning i kapasitet er ikke en gang en dråpe i havet.

Mellombølge og kortbølge gir litt mer kapasitet, men det er stadig helt uinteressant.

Hele FM-båndet, på 20 MHz, tilsvarer én stor frevkensblokk tildelt til mobilbruk (eller fire av den minste størrelsen), og kunne i prinsipp vurderes. De laveste mobilfrekvensene som benyttes i dag ligger på åtte ganger så høy frekvens som FM, og er svært ettertraktet hos utbyggerne: En basestasjon på 800 MHz dekker et mye større geografisk område enn en 2600 MHz base. En base på rundt 100 MHz ville rekke enda mye lenger: Den kunne dekke en mellomstor norsk by og betydelige distrikter utenfor. (De fleste norske byer klarte seg med én FM-sender!) Det betyr også at alle byens innbyggere – kanskje ti tusen, kanksje femti tusen – deler på kapasiteten til én mobilcelle. Det blir ikke stor på hver!

finnsenderen.no viser plassering av basestasjoner, men du må zoome tett innpå for å få se dem (det skyldes rettighetsbegrensinger og beskyttelse av konkurransefølsom informasjon). På minste målestokk som viser basestasjoner, når ‘målestaven’ angir ‘480 meter’, er kartruta på ca 2 ganger 3 km. Et tilfeldig valgt område i Oslo sentrum i august 2016 viste 157 GSM-baser, 390 LTE-baser og 166 UMTS-baser – til sammen 713 baser. Dvs. i snitt er det rett oppunder 120 basestasjoner for hver 1000 ganger 1000 meter – det sier mye om kapasitetsbehovet for basestasjoner. Å legge til én, evt. fire, celler har mikroskopisk virkning; det er ikke den rette måten å kaste bort hele FM-båndet, som med DRM+ kunne formidle to hundre radiokanaler!

Har FM-standarden vært den samme siden FM-sendinger startet?
Se diskusjonen Utvikling av FM: Det har kommet en lang rekke utvidelser og tillegg opp gjennom årene, men en seksti år gammel mottaker fungerer fortsatt i dag, innenfor sine egne begrensinger. Ved enkelte utvidelser, f.eks. til stereolyd, ble valgt en teknologi som var langt fra den beste, teknisk sett, men som kunne garantere at absolutt alle eldre radioer ville fortsette å fungere som før.
I en krisesituasjon kan jeg bygge min egen FM-mottaker, ikke sant? Det går ikke med DAB!
Hvis du har solid radioteknisk ekspertise kan du konstruere din egen FM-mottaker ut fra kobertråd, kondensatorer, motstamder, dioder og transistorer. Men en FM-mottaker er langt mer kompleks og vanskeligere å bygge enn en AM-mottaker.

Det krever også langt mer kunnskap å bygge utstyr for frekvenser i 100 MHz-området enn for langbølge- og mellombølge-frekvenser (under 1 MHz). Med FM er det eneste realistiske for en ukyndig amatør å lodde sammen et ferdig byggesett av forhånds-utvalgte komponenter, etter en punkt-for-punkt-oppskrift, som regel på et spesielt tilpasset printkort. I en krisestituasjon er neppe tilgangen på slike byggesett bedre enn tilgangen på ferdigbygde radioer. Mottakeren vil også ubetinget kreve strømforsyning (batteri). For AM er situasjonen en annen: En komplett mottaker krever at du vikler en spole av lakkert kobbertråd, en diode, en kondensator (helst variabel), og et sett hodetelefoner. Byggeveiledningen får godt plass på én side. Mottakeren kan fungere uten batterier. I en krise der lytterne må bygge sine egne radioer, er vi langt bedre tjent med AM-sendere enn FM-sendere.

FM