Service Following

Alle NRKs landsdekkende kanaler, dvs. de fleste, distribueres som om de ‘teknisk sett’ skulle sendes over sju uavhengige radionett, selv om programminnholdet er identisk. Derfor, hvis du hører på en NRK-kanal når du krysser en region-grense, f.eks. fra Oslo over Lieråsen mot Drammen, mister radioen kontakt med kanlen i det nettet du forlater. Du må skifte over fra blokk 12C (region Akershus/Oslo/Østfold) til blokk 13A (region Buskerud/Vestfold/Telemark) og finne igjen riksprogrammet der.

 

Fram til 1990-tallet hadde vi et tilsvarende problem på FM: Hver gang vi forlot en senders dekningsområde måtte vi lete fram og tilbake på skalaen for om mulig å finne en ny sender for samme kanal. Den viktigste funksjonen til RDS-systemet er at sammen med lyden sendes kanalens ‘Program-Identification’ (PI) -kode. Mottakeren kan, i bakgrunnen, lytte etter andre sendere som angir samme PI, og automatisk skifte til en bedre sender hvis signalet blir for svakt, uten at lytteren behøver å søke.

I DAB kalles den tilsvarende tjenesten Service Following. Her skiftes det mellom nett (fra ett region-nett til et annet, f.eks. fra ‘Akershus, Oslo, Østfold’ til ‘Buskerud, Telemark og Vestfold’), ikke mellom enkelt-sendere. DAB-radioen må ‘tjuvlytte’ etter andre signalpakker, for å se hvilke kanaler de formidler. Når den finner et sterkere nett som tilbyr samme PI-kode (kalt ‘Service ID’ i DAB), skifter den både over til det nye nettet og til rett kanal i signalpakka som sendes i dette nettet. Teknisk sett er dette ganske ulikt RDS, men sett fra lytter-synspunkt er funksjonen nær identisk.

Service Following har vært en del av DAB-standarden fra starten, men dessverre er det solgt flere modeller DAB-adaptere for bil som mangler denne funksjonen. (Effekten er som om en FM-bilradio i dag ble levert uten RDS.) At det skjer er likevel forståelig: Adaptere for hjemme-bruk har aldri dette behovet – de flytter seg ikke ut av et DAB-netts dekningsområde. I de fleste andre land er uavhengige DAB-nett drevet av uavhengige organisasjoner, med hver sine program­kanaler, og du finner sjelden igjen samme Service ID i et helt annet nett. At to eller flere nett formidler samme radiokanal (slik NRK gjør her i landet) er relativt uvanlig, og den internasjonale etterspørselen etter Service Following er beskjeden.

I Norge var det opprinnelig tanken at region-nettene skulle fylles med regionalt innhold, ulikt for hver region. Riksdekkende kanaler skulle finnes i Riksnett 1 eller Riksnett 2. Det ville da ikke være behov for Service Following. Mange tidligere kjøpere av DAB bilradioer har brukt mottakeren i årevis uten å merke at deres modell ikke tilbyr funksjonen. Det ble først et problem da NRK begynte å flytte landsdekkene kanaler over i regionblokkene – men bare for de som ofte forflytter seg mellom to regioner, f.eks. de som bor i Drammen og arbeider i Oslo, og bruker bil til jobben. De aller fleste reiser ut av sin egen region bare når de er på lengre bilferier.

Service Following har betydning bare om en gitt radiokanal finnes i ulike regionale DAB-nett (i praksis: For NRK-kanaler), og du ofte forflytter deg mellom regioner. Lokale DAB-kanaler (dvs. i en av de 37 lokal-regionene) er som regel begrenset til én region, og ingen Service Following vil finne den utenfor dekningsområdet. Er du på ferie i en lokalregion ulik der du bor til vanlig, må du trykke ‘kanalsøk’-knappen på radioen din for å få inn de lokale kanalene. (Navnet kan være annet enn ‘kanalsøk’, f.eks. ‘rescan’ men er som regelig lett å finne).

I dag har de fleste DAB bilradioer Service Following. Skal du kjøpe DAB-adapter til en gammel bilradio er det lurt å få det bekreftet eksplisitt – det er oftest i separate DAB-adaptere det mangler.

… men SF alene er bare en halvvegs løsning

De fleste bilradioer har én eneste mottakerdel (‘tuner’) som er opptatt med å ta imot den radioanalen du lytter til; den får ikke lyttet etter andre DAB-blokker. Når du gjør et kanalsøk setter den opp en full kanal-liste over alle blokkene og radiokanalene den kan motta der og da. Det er mellom disse SF-funksjonen veksler. Gjør du et kanalsøk på Liertoppen, kommer både Buskerud/Telemark-blokka og Oslo/Akershus-blokka med i tabellen, og deretter kan du kjøre fra Svinesund til Agder-grensa uten å miste taket på NRK-kanalene. Fortsetter du videre vestover, vet radioen ingenting om Agder/Rogaland-blokka, og finner ikke NRK-kanalene der, inntil du gjør et nytt kanalsøk. Og da mister du Oslo/Akershus-informasjonen til du vender tilbake igjen!

Automatisk kanalsøk

Enkelte bilradioer er utstyrt med dobbel mottaker: Den ene brukes til lytting; den andre søker kontinuerlig fram og tilbake på DAB-båndene og oppdaterer kanallista kontinuerlig etterhver som du flytter deg inn og ut av dekningsområdet til ulike nett. Du behøver ingen kanalsøk-funksjon: Radioen gjør det automatisk for deg, og du har til enhver tid ha en liste over kanaler tilgjengelig der du befinner deg. Dette er en nyttig og verdifull funksjon når du ferdes mellom mange uavhengige nett, f.eks. på en biltur gjennom Europa, der nye land og nye regioner har sine ulike nettverk. Du har hele tiden en komplett oversikt over hvilke kanaler som er tilgjengelig der og da.

Å utstyre radioen med dobbelte mottaker-kretser øker naturligvis komponent-kostnaden, og kretsdesignet blir mer komplisert – produksjonskostnadene øker. I dag (2016) kan du ikke forvente å finne doble radiokretser og automatisk kanalsøk i mange DAB-radioer, særlig ikke i lavere prisklasse. Dessuten krever det strøm å ha en radiokrets til å kontinuerlig søke etter andre DAB-nett. I en batteridrevet lommeradio/reiseradio går det sterkt ut over batterienes levetid; du vil neppe se automatisk kanalsøk i mange batteridrevne radioer. Til en bilradio er det ‘nok’ strøm (dessuten er totalkostnaden for radioen langt høyere, og kostnaden til en ekstra radiokrets utgjør svært lite), så der kan man tillate seg denne ‘stømkostnaden’. Dessuten er behovet betydelig større i en bil, siden den forflytter seg mellom ulike nett langt raskere enn en lommeradio du har med deg på gata.

Dette er likevel noe helt annet enn Service Following: I Norge kan radioen (uten nytt kanalsøk) i et grenseområde presentere en kanalliste med ‘NRK P13’ i det regionnettet du forlater og ‘NRK P13’ i det du kommer inn i. Det betyr ikke nødvendigvis at radioen ‘vet’ at det er samme kanal. For å forstå det må radioen i tillegg også har Service Following – uten det må du selv velge å skifte fra NRK P13 til NRK P13. Skal ting gå helt automatisk, må radioen ha både automatisk kanalsøk og Service Following.

Det selges bilradioer på det norske markedet som har dobbel tuner med automatisk kanalsøk, men uten Service Following. Slike radioer gjør den andre halvdelen av løsningen, men ikke den første! En fullverdig løsning, til å fullt ut erstatte FM-radioens RDS-mekanisme, forutsettet at radioen både har automatisk kanalsøk og Service Following.

Forhåpentligvis vil framtidens bilradioer både ha dobbel tuner, slik at kanalsøk blir unødvendig, og Service following. For batteridrevne radioer ønsker vi ikke å bruke strøm på kontinuerlig kanalsøk, men vi kan håpe på at de i framtida ikke blanker ut informasjon om blokker de i øyeblikket ikke hører noe fra: Om du kjører fra Oslo/Akershus (12C), gjennom Telemark/Buskerud (13A) til Agder/Rogaland (13F) kan det bli nødvendig å gjøre et nytt kanalsøk i 13F-blokka, men når du returnerer til Oslo og 12C er ingenting glemt, kanalsøk er ikke nødvendig. Og neste gang du besøker Agder/Rogaland husker radioen hvor NRK-kanalene befant seg der. Det ser ikke ut som om dette er normal oppførsel for DAB-radioer pr i dag, men vi kan jo håpe på at det blir det i framtida!

Tips 1: NRK P1 forsvinner i bilradioen, de andre kanalene er der

Selv om radioen har Service Following, kan du komme til å ‘miste’ kanaler:

Noen lyttere opplever at NRK P1 forsvinner når de kjører inn i en ny region, mens alle andre NRK-kanaler er på plass. Rettere sagt: P1 forsvinner fra forvalgs-knappen stilt inn til denne kanalen. Problemet skyldes at når P1 sender distriktssending i Trondheim, identifiseres den som ‘NRK P1 Trøndelag’. Samtidig kan en lytter i Bodø se at kanalen har ID ‘NRK P1 Nord’. Hvis du har satt opp ditt kanalforvalg til ‘NRK P1 Trøndelag’ vil radioen fortsette å lete etter denne Service IDen når du krysser fylkesgrensa fra Nord-Trøndelag til Nordland, og vil ikke finne den. Du får høre P1 så lenge det er mulig å fange opp trønderske sendere, men så blir det stille.

I den fullstendige kanallista ligger også en ‘NRK P1’, uten verken ‘Trøndelag’ eller ‘Nord’. ‘NRK P1’ er et alias for ‘Den P1-varianten som finnes i denne regionen’. Setter du opp en forvalgsknapp til ‘NRK P1’ vil den følge P1-sendingen på tvers av regiongrenser. Hvis P1 på dette tidspunktet sender det samme i alle regioner vil du ikke merke noe til det. Er det tid for distriktssending, kan du risikere at radioen hopper fra Trøndelags-programmet til Nord-programmet (og i grenseområdet der begge er tilgjengelig kan du i verste fall oppleve at radioen skifter fram og tilbake mellom dem ettersom du kjører inn i felter der signalene fra Nord er sterkest, så et felt der Nord skygges av en knaus så Trøndelag blir sterkest – det er noe avhengig av hvor raskt radioen bestemmer seg for å skifte. Blir dette for plagsomt, er eneste løsning å bruke en (annen) forvalgs-knapp satt opp til NRK P1 Trøndelag, som holder på denne så lenge som mulig, men som til slutt blir taus på vei nordover, og en tilsvarende som holder på NRK P1 Nord på vei sørover. De fleste synes likevel det er praktisk å også ha et forvalg for ‘den P1-varianten som er i denne regionen’, satt opp til ‘NRK P1’.

Tips 2: Alle regionblokk-kanaler forsvinner

Hvis du må gjøre et nytt kanalsøk, prøv å få gjort det på en plass der radioen ‘hører’ så mange regionnett som mulig. Hvis du bor i Drammen, der radioen ikke fanger opp Oslo / Akershus / Østfold -nettet, vil radioen (ihvertfall de fleste modeller) ‘glemme’ dette nettet ved et kanalsøk. Så drar du på jobb i Oslo, NRK-kanalene forsvinner, og du gjør et nytt kanalsøk der Buskerud / Telemark / Vestfold-nettet er utilgjengelig, så du mister det, og må gjøre et nytt kanalsøk når du kommer hjem. Dette kan gjenta seg hver eneste dag!

Gjør du et nytt kanalsøk, verken i Oslo eller i Drammen, men på toppen av Lieråsen der du får inn både Akershus-nettet og Buskerud-nettet, vil du etterpå kunne krysse fram og tilbake over grensen, og radioen vil finne den rette kanalen i det nettet du kjører inn i.

Hvis du ferdes mye rundt i landskapet, f.eks. både i Buskerud, Akershus og indre østland, kan det være verd å prøve å finne et sted nord for Oslo der radioen fanger opp både Buskerud, Akershus og Hedemark / Oppland-nettet, og gjøre et kanalsøk der. Etter det kan Service Following fungere over hele Østlandet uten nytt kanalsøk.

Gjør radioen din automatisk kanalsøk og har Service Following er naturligvis ikke noe problem. Service Following begynner i dag å bli standard; automatisk kanalsøk er langt mindre utbredt, så du kan ikke regne med det finnes i din radio hvis ikke de tekniske spesifikasjonen sier at den har det.