Ofte stilte spørsmål om DAB

Praktiske sider ved DAB

Forsvinner FM fullstendig når DAB tar over? Blir vi tvunget til å kjøpe DAB-radioer?
Det er bare NRK og en håndfull kommersielle kanaler som slutter å tilby sine sendinger over FM-nettet. Andre, stort sett lokalradioer, vil fortsette FM-sendinger uten noen forandringer, ihvertfall fram til 2022.

Hvis du enda ikke har kjøpt deg noen DAB-radio, men vil fortsette å høre på NRK-kanaler eller de kommersielle kanalene som går over på DAB, er du «tvunget» til å skaffe deg utstyr for det. Det er på samme måte som du er «tvunget» til å kjøpe en smartmobil om du vil høre på mobilradio istedetfor DAB, og slik du ble «tvunget» til å kjøpe en CD-spiller dengang CDer tok over for kassetter og vinylskiver. At en leverandør slutter å tilby en gitt teknologi er «en hverdagslig sak». Det ligger ingen annen tvang i det enn at hvis du stadig ønsker å benytte tilbudet fra denne leverandøren, må du anskaffe passende utstyr, hvilket er helt normalt – uansett hvor mye enkelte DAB-motstandere ynder å betegne den nye teknologien som «tvang»[1].

Hvordan er DAB-dekningen i tunnelene?
Se Dekning i tunneler.

Kort svar: Alle tunneler som har hatt dekning for NRK P1 på FM får dekning for samtlige DAB-kanaler før FM slukkes, både regionblokka, riksblokka og lokale DAB-blokker, forutsatt at det er dekning utenfor tunnelen. Også en del tunneler som ikke hadde FM-dekning får DAB-dekning.

Blir vi helt uten radio-dekning på hytta?
Det avhenger naturligvis av hvor hytta er – mange hytter har heller ikke FM-dekning. DAB-utbyggingen var fullført der folk er fastboende (99,5%) to år før FM slås av, og det settes opp rundt 100 nye DAB-sendere i året. En betydelig del av disse kommer i områder med stor hytte-tetthet.

Hvis hytta ikke ligger i en ‘hytteby’ må du være forberedt på at forholdene i noen år kan være dårligere enn de var for NRK P1 på FM. Kanskje må du sette opp antenne på taket – men da kan du ta inn samtlige NRK-kanaler, ikke bare P1. I verste fall ligger hytta di så øde til at du må vente en stund før du får DAB-dekning overhodet. Uansett er tiden fra DAB-innføring til du får DAB på hytta langt kortere enn fra FM ble innført til FM ble tilgjengelig på hytta!

Foreløpige erfaringer fra testene for lytter.no antyder at hvis du kan kjøre bil fram til hytta, er sjansene svært store for at du også kan høre NRKs kanaler der. For kommersielle kanaler er sjansene dårligere, men langs bilveiene er mottaket (for kommersielle kanaler) likevel langt mer stabilt enn FM-mottaket.

Mangler du DAB, men har mobildekning på hytta, kan du vurdere å bruke litt av datakvoten og NRKs radio-app for tilgang til ‘livsnødvendig’ informasjon som værmelding og nyheter. (Svært få hytter har 3G/4G-dekning uten å også ha DAB-dekning for NRK-kanalene – det holder ikke med GSM-dekning for å motta mobilradio!)

Det er mulig at Norkring om noen år starter digitale DRM-sendinger på lang- og mellombølge. Det vil gi dekning i hele fjellheimene og ut mellom holmer og skjær med bare noen få sendere – men begrenset til 2-4 kanaler.

DAB-radioen har ingen søkerskala! Hvordan stiller jeg den inn når jeg kjenner frekvensen til en stasjon?
Med DAB er frekvensen helt uten interesse for lytterne [2]. Det er ingen grunn til å presentere frekvensen, selv om mange mottakere gjør det, mer eller mindre «av gammel vane». En stasjon identifiserer seg aldri ved frekvens, og én frekvens er uansett felles for 12-20 kanaler i samme signalpakke.

Viser radioen kanalnummeret, fra 5A til 13E, gir dette akkurat samme informajon, på mer fornuftig format: Du kan ønske å vite om en kanal ligger i riksblokka (12D), en av regionblokkene eller er lokal (f.eks. 11A i Trondheim), for å vite hvor du kan regne med å motta den. Alle DAB-mottakere har en funksjon for å søke gjennom hele båndet og sette opp en liste av stasjonsnavn, uavhengig av frekvens og kanal. Hvis ikke stasjonen står i navnelista, er den ikke tilgjengelig der du befinner deg.

Kan det bli innført betalingsløsninger for å lytte på DAB?
DAB har ingen mekanismer for kryptering og betalingsløsninger for ordinær radiolytting (ulikt digital-TV). Ingen vet hvem som hører på hvilke DAB-kanaler; det går ingen informasjon tilbake til senderen.

Teoretisk kunne man kryptere lydstrømmen i en eller flere kanaler i en signalpakke. Siden ingen av dagens mottakere har mulighet for å dekryptere den, og det ikke finnes noen standard for ‘abonnements-kort’ (slik det finnes for TV-mottakere for bakkenettet), må eventuelle lyttere kjøpe nye mottakere. Det vil bli som en ny teknologi, et alternativ tll DAB, som kun benytter samme sendere. Hvis noen ønsker å innføre et nytt betal-radio-system, med nye mottakere, er de trolig bedre tjent med å være fullstendig uavhengige av DAB-nettet.

Er det noen form for bufring i DAB, slik du får med en radio-app?
Nei.

Stiller du en FM-radio og en DAB-radio side om side, innstilt på samme kanal, vil lyden i DAB-radioen være merkbart forsinket i forhold til FM-radioen. Du vil høre akkurat det samme om du bytter ut DAB-radioen med en nettradio. Hvor mye DAB-radioen ligger etter FM-radioen avhenger av hvilken DAB-radio du bruker. Sannsynligvis vil en batteri-radio ha større forsinkelse enn en radio på lysnettet, og en billig radio ha større forsinkelse enn en dyrere.

Selv om mobilradioens til dels ekstreme forsinkele skyldes at den har bufret opp lyd som den spiller av som et ‘lydbåndopptak’, er forsinkelsen i en DAB-radio ikke forårsaket av noen slik ‘sikkerhetsbuffer’ mot brudd i forbindelsen. Den eneste årsak til at DAB-radioen er på etterskudd er at det tar tid å analysere den mottatte ‘pakken’ med lyd, dekomprimere den og forberede resultatet til å sendes ut til forsterkeren. En dyr radio med ‘ubegrenset’ strøm fra lysnettet kan bruke en superhurtig, strømkrevende prosessor for å gjøre jobben raskt. En billig-radio har bare en langsom prosessor, som bruker mye tid på jobben. En del radioer setter ned frekvensen på prosessoren når de kjører på batteri (du kan spare mye strøm ved å kjøre prosessoren på lav frekvens!), men da blir også forsinkelsen større.

Mister du signalet i noen sekunder, f.eks. fordi du kjører inn i en tunnel, er det som blir sendt innen du kommer ut i friluft tapt. En mobilradio har en privat dialog med senderen: ‘Kan du være så snill å sende meg på nytt det jeg gikk glipp av da jeg var inne i tunnelen?’ En DAB-radio har ingen slik dialog, og kan ikke be om å få sendt på nytt, eller be om å få fylt opp noen buffre på forhånd for å ha i reserve til neste tunnel. Forsinkelse bidrar ikke til å dekke over hull i dekningen: Selv om du med en «langsom» DAB-radio har lyd to sekunder etter at du mistet forbindelsen, betyr det at etter at forbindelsen er på plass, vil det ta to sekunder før du hører lyd igjen.

Generell info om DAB

Hva betyr bokstavene som angir hvilken blokk en radiokanal ligger i, som 12C eller 13F?
DAB overtok frekvenser tidligere brukt av TV-kanal 5 til 13. Tallet i DAB-blokka er det gamle TV-kanal-nummeret. Hver TV-kanal ble delt opp i fire DAB-blokker, med bokstaver A, B, C og D. Over kanal 13 var et lite, ubrukt frekvensområde som også ble tildelt DAB. Selv om DAB-blokk 13E og 13F egentlig ligger utenfor TV-kanal 13 har de fått tilsvarende benevnelser. (TV-kanal 14 ligger et helt annet sted, så å kalle DAB-blokkene 14A og 14B ville være misvisende.)
Er det patenter på DAB slik at det må betales lisensavgifter?
Et patent er gyldig i maksimalt 20 år. Alt som er knyttet til DAB-standarden slik den ble vedtatt i 1995 har utløpt.

For enkelte nyere del-teknologier, som AAC-kodeken i DAB+, er fortsatt enkelte patenter gyldige. Mange produsenter har gitt bidrag, levert del-teknologier, til DAB, og produsentene bruker hverandres bidrag: Lisensavgifter flyter fra A til B og fra B til A. For de som har levert bidrag jamner det seg i betydelig grad ut når de både betaler og mottar lisensavgifter. En produsent som ‘kommer til dekket bord’ og vil benytte seg av teknologi­utviklingen andre har gjort, uten selv å ha bidratt til noe av det, må være villig til å betale en lisensavgift som sitt bidrag til å dekke utviklingskostnadene. I industrien er det full aksept for at når man benytter seg av andres utviklingsarbeide, ytes en kompensasjon – et anerkjent prinsipp i industri og handel i generasjoner.

Likevel: Ingen DAB-relaterte patenter pålegger lisenser på mottakerutstyr, lisensavgifter gjelder kun på sender/koder-siden. Naturligvis kan en mottaker også bruke patentbeskyttet teknologi på alt fra kretsdesign til festemekanismer, men det er ikke nødvendig å bruke patentert teknologi for å lage en fullverdig DAB-mottaker.

DAB-sendingene startet lenge før analog-TV ble lagt ned. Hvilke frekvenser ble da brukt?
TV-kanal 13 ble aldri brukt i Norge, så den var ledig, med plass for 6 DAB-blokker. Kanal 12 var opprinnelig i bruk noen steder. Noen steder ble TV-sendingen flyttet til en annen kanal for noen år siden, andre steder ble riksblokka sendt på en annen kanal som var ledig i det området, inntil de analoge TV-sendingene ble lagt ned.

Kritikk mot DAB

Hva skal vi gjøre med de tjue-tretti millioner FM-radioer som blir ubrukelige?
Hva ligger i de kritiske spørsmål som ESA, EFTAs overervåkingsorgan, har rettet mot den norske DAB-utbyggingen?
Hvor sårbart er DAB for sabotasje?
Forsvinner luftvern-sirenene når FM slås av?
Stemmer det at DAB er avhengig av GPS?
Forsvinner trafikkmeldingene når FM erstattes av DAB?
Spørsmål knyttet til beredskap er så komplekse at de er grundig diskutert i på sine egne sider, se Beredskap.

Kort svar: Styring av luftvern-sirenene vil bli flyttet til andre teknologier i god tid før FM slås av. For de aller fleste beredskaps­spørsmål er DAB mer robust enn FM-nettet.

Er det korrekt at DAB-radioer trekker langt mer strøm enn FM-radioer?
Denne påstanden gjentas til stadighet, også i dag. For detaljer, se DAB-radioers strømforbruk.

Kort svar er: Nei.

Hvorfor hevder noen at DAB har dårlig lydkvalitet?
Hva menes med ‘bobling’ i DAB-lyden?
MP2-lydkodeken brukt i første generasjon DAB, før DAB+, forsøkte å gjøre det beste ut av selv ekstremt svake signaler. Som et resultat av hvordan MP2 arbeider, ga ekstremt svake signaler en forvrenging som minnet mye om lyden av bobler. Dette tilsvarer når en FM-stasjon er så svak at du bare forstår en og annen stavelse i det som sies.

AAC-kodeken i DAB+ er enda dyktigere til å redde lydkvaliteten ved ekstremt svake signaler, uten bobling – men når det er slutt, så er det slutt! Det blir brått taust (tilsvarende det de fleste har opplevd i mobilsamtaler: Lyden er klar og tydelig, uten susing og skraping, helt til samtalen brytes brått, fordi det var for dårlige mottakingsforhold).

I Norge er vi i ferd med å legge om samtlige DAB-kanaler til DAB+, så de som enda ikke har opplevd bobling vil snart miste sjansen (med mindre de reiser i land som enda sender DAB-kanaler med MP2-koding). Vi har fortsatt MP2-kanaler i Norge, men DAB-dekningen begynner å bli så god at det er vanskelig å finne noe sted der signalet er så svakt at du hører boblingen.

Er det sant at DAB-teknologien er foreldet?
Definitivt ikke! Flere av del-teknologiene utviklet for DAB representerte et teknologisk generasjonsskifte, der DAB var den første store anvendelsen. Det som har kommet siden er stegvise forbedringer som ikke på noen måte diskvalifiserer DAB. Dette gjelder f.eks. psykoakustisk lydkomprimering, singel-frekvens-nettverk, OFDM-modulasjon. Det har ikke på noe vesentlig felt kommet ut på markedet nyere og bedre teknologi-alternativer enn de DAB benytter.

Naturligvis er det gjort skrittvise forbedringer av teknologien på de tjue årene som er gått siden DAB ble utviklet. Et eksempel er videreutviklingen av MP2/MP3 til AAC+ (dvs. DAB+) komprimering. De grunnleggende prinsippene og metodene er videreført.

Hvorfor skal Norge være først med å gå over fra FM til DAB? Kunne vi ikke vente?
Noen må være først. Vi var først til å innføre MPEG4 digital-TV, vi var først med hel-digitalisert telefonnett. Går vi lengre tilbake, var de nordiske land først ute med et celle-basert mobiltelefoni-system (NMT – det var analogt, men erfaringene fra NMT var helt essensielle i utviklingen av digitale celle-baserte mobilsystemer). Gjennom andre halvdel av 1900-tallet var Norge svært langt framme i telekommunikasjon, og det er ikke tilfeldig at verdens første DAB-sendinger ble startet i Norge (NRK Klassisk, i 1995). Vi har tradisjonelt ligget helt i teten, teknologisk sett.

Et annet aspekt er at vi har et svært vanskelig land å drive kringkasting i, med fjell og daler og svært spredd befolkning som ikke aksepterer dårligere tilbud bare fordi de bor i utkanten. NRK P1 krever alene 1176 sendere, for én enkelt kanal – det er eksepsjonelt, sammenlignet med andre land. Strømregningen alene er enorm: Mange av hovedsenderne har en kontinuerlig utstrålt effekt på 40-60 kW. Svært mange sendere er så gamle at de holder på å falle fra hverandre, og vedlikeholdskostnadene er svært høye. Overgang til DAB vil spare enorme summer.

Norges geografi vil også ha langt større fordeler av et skifte enn de fleste andre land: Alle våre fjell og daler skaper store problemer med FM, der signalrefleksjoner gir forvrenginger og elendig lyd – et problem så godt som ukjent f.eks. i Danmark. Med DAB hjelper refleksjonene signalene ned i daler og mellom fjell, en gevinst vi har i mye sterkere grad enn de fleste andre land. (Det er ikke tilfeldig at Sveits trolig blir de første som følger Norge i å slå av FM-senderne!)

Hvorfor ble ikke laget DAB slik at du kan laste ned nye lyd-kodeker, slik som på en PC?
Å laste ned og installere kodeker er for spesielt interesserte, ikke for ‘mannen i gata’. Kodek-distribusjon må gjøres over Internett – radioen har ingen mulighet for å sende tilbake signal til DAB-nettet og be om nedlasting derfra – så selv den aller billigste ‘kulepenn-radioen’ måtte utstyres med internett-tilknytning. Det ville heve minsteprisen på mottakere betydelig. Flertallet av ikke-tekniske radiolyttere ville være usikre på hvordan de skulle gjøre dette; mange ville unnlate å gjøre det og gi avkall på denne radiostasjonen, eller dette programmet.

På PC-er førte muligheten til å laste ned nye kodeker etter behov til en inflasjon i lydformater. I noen år var det nødvendig å ha 20-30 kodeker installert for å kunne spille alle de lydfilene som fantes på nettet, før man samlet seg om først MP3, siden AAC.

Det er fullt mulig å lage DAB-radioer der man kan laste inn nye kodeker. Da DAB+ kom i 2006, kunne mange modeller oppdateres fra Internett: Radioen var bygget over en standard signalprosessor styrt av programvare i flash. For å få redusere kostnader, størrelse og, ikke minst, strømforbruk, hadde vi allerede i 2006 fått integrerte DAB-brikker med hele radioen på én enkelt brikke. Slike brikker kan ha programkode i flash, men som hovedregel kan de lages billigere, mindre, og med lavere strømforbruk om det utelates. Dessuten gjøres gjerne en del funksjoner direkte i hardware, uten bruk av programvare, og disse kan ikke endres; et alternativ i programvare vil som regel være langt mer strømkrevende, og det er slett ikke programlageret har tilstrekkelig plass for dette. Siden det ikke har vært noe behov for å oppdatere kodeken siden 2006, og ingen ny kodek vil være aktuell på mange år, er flash-funksjonen kuttet ut på de fleste av dagens brikker.

Da DAB+ kom, ble gamle DAB-radioer ubrukelige. Kan ikke det samme skje igjen?
Det som kalles ‘psykoakustisk komprimering’ var helt nytt da MP2/MP3 ble utviklet i DAB-prosjektet; utprøvingen gjort ved utvikling av metodene var naturlig nok noe begrenset. Ti års erfaring ga nok erfaringer til å modernisere standarden, fra MP2 til AAC+. Nå kan disse metodene betraktes som ‘modne’ og stabile. I AAC er bygget inn en rekke mekanismer som foreløpig er bare delvis tatt i bruk, f.eks. multikanal-lyd. Det er i dag ingen nye komprimerings­teknikker som presser på for innpass i DAB, verken på grunn av lydkvalitet eller datavolum; AAC tilfredsstiller alle krav vi har i dag – selv ti år etter at DAB ble utvidet til DAB+.

Det er mulig at vi 15-20 år fra nå har videreutviklet AAC+ så mye at det er grunn til å vurdere en tredje lydkodek i DAB. Det ligger i så fall langt inn i framtida. Skjer det, vil det angå flere hundre millioner DAB-radioer i hele verden, som ikke kan handtere et nytt format. Det gjør det praktisk umulig å legge om gamle kanaler til et nytt format – det nye formatet blir bare for nye kanaler.

Hovedgrunnen til at NRK kunne legge over alle sine kanaler til DAB+ (tolv år etter at standarden ble definert) var at såpass lyttere hadde kjøpt DAB-radioer før DAB+ kom. Mange av de første DAB-radioene hadde nådd en alder som gjorde dem modne for utskifting uansett. I andre land, der DAB ble mottatt med mindre anti-DAB-lobbyisme, er antall pre-DAB+ mottakere langt høyere; trolig nøler mange radiostasjoner i flere år før de skifter til DAB+.

Hvorfor bruker ikke DAB Internett-protokollen (‘IP’)?
IP er ikke teknisk egnet for kringkastingsformål; den er orientert mot helt annen bruk. En rekke felter i IP-pakkene er ikke relevante; de tar opp unødig plass og ressurser til behandling. En rekke andre behov er ikke dekket.

IP er designet for et upålitelig nettverk der mottakeren (TCP) oppdager feil i overføringen og ber om å få sendt på nytt – det er umulig å gjøre i et kringkastingssystem med enveis-overføring.

IP-pakker som hører til samme forbindelse kan bli sendt hver sin vei gjennom nettverket og komme fram hulter til bulter og må sorteres før de presenteres. Dette er også en jobb som gjøres av TCP, men som gir betydelig merarbeid og forsinkelse. TCP forutsetter i denne ‘oppryddingen’ at den kan be om å få sendt manglende eller ødelagte pakker på nytt, og noen slik mulighet finnes ikke i et kringkastingssystem.

Kort og godt: Det ville ikke være noen gevinst, men skape store problemer, å basere DAB på IP-protokoll.

Merk: Det er ingenting i veien for at en stasjon kan ha en «radiokanal» der det sendes data i IP-pakker. DAB-nettet vet ingenting om at det er IP-data, og pakkene rutes ikke som i et IP-nett. En tenkt anvendelse kunne være å sende UDP-datagrammer – korte, frittstående, enveis meldinger uten at det opprettes en forbindelse, «Internttets postkort» – over DAB. Det forutsetter en mottaker som ikke forsøker å dekode data som lyd, men som tolker IP-pakken. Pr. i dag er det ingen slike mottakere på markedet.

Hvorfor er det ingen returkanal slik at mottakerne kan snakke med senderne?
I mobilradio er dette et absolutt krav; det er på den måten lytteren velger kanal. I et kringkastings-system er disse behovene er ikke til stede, eller ikke relevante. Du skifter til en annen kanal ved å ‘vri på søkeren’, ikke ved å be senderen om å gi deg noe annet. Siden alle lyttere mottar identisk det samme (for en gitt kanal), kan ikke hver enkelt lytter ‘spole tilbake’ sendingen. Etc etc.

Noe annet er tilbakemeldinger til redaksjonene for den enkelte kanal, av type ‘innringings-program’. Det er ingen teknisk grunn til å binde dette opp mot sender-nettverket. Slike returmeldinger kan leveres over vilkårlig kanal, fra SMS og mobilsamtaler til brevskriving.

Har Norkring skrudd ned styrken på FM-senderne for å sette DAB i bedre lys?
Denne påstanden kommer opp til stadighet etter hvert som DAB har blitt tilgjengelig og lytterne kan med egne ører sammenligne lydkvaliteten i hhv. DAB og FM. Mange DAB-motstandere hevdet i årevis at DAB hadde elendig kvalitet. Da det viste seg at den tvert om overgikk FM på de fleste felter fikk DAB-motstanderne et forklaringsproblem. Det ble ble også hevdet at FM hadde feilfri dekning overalt, med sterkt og klart signal; heller ikke det holder stikk når det finnes et stabilt DAB-signal å sette det opp mot.

Derfor måtte DAB-motstanderne prøve å finne en forklaring, og den ble en påstand om at FM-signalene var blitt dårlige enn hva de tidligere var. Noe slikt er naturligvis fri fantasi.

DAB i andre land

Hvorfor sier Sverige ‘Nei’ til DAB?
Blir bilradioen min taus hvis jeg drar på ferie i Sverige?
Absolutt ikke. For det første har samtlige bilradioer med DAB også FM-radio, og du kan høre på alle FM-kanaler både i Sverige og i andre land du måtte besøke.

For det andre: DAB-senderne ble aldri slått av rundt Göteborg, Malmö, fra Stockholm til Gävle og i området Luleå – Skjellefteå.

Hvorfor har ikke Finland noe DAB-nett?
I likhet med Sverige har Finland et DAB-nett (om ikke like omfattende som i Sverige) som er avslått. Finlands industrielle flaggskip Nokia utviklet sin egen konkurrent til DAB, DVB-H. Rundt 2005-6 drev Nokia intens lobby­virksomhet for å få DVB-H antatt som europeisk standard i stedet for DAB. Finlands operative DAB-nettverk ble slått av som en politisk støtte til Nokias initiativ.

Både i praktiske tester og teoretiske analyser falt DVB-H helt gjennom. Nokia forsøkte å lansere en ny, forbedret versjon, DVB-H2, men heller ikke med denne klarte Nokia å gi noen vellykket demonstrasjon som gjorde den aktuell som DAB-konkurrent.

Finske myndigheter har enda ikke erklært Nokias lobbyvirksomhet som mislykket ved å slå på DAB-nettet igjen, men det bør i dag være relativt åpenbart at Nokia ikke kommer til å presentere noen teknologi som vil fortrenge DAB innen overskuelig framtid.

Blir bilradioen min taus hvis jeg drar sørover på ferie i Europa?
Absolutt ikke. Danmark har i flere år hatt 100% DAB-dekning. De hadde besluttet full FM-stenging i 2019, men omgjorde det til å være bestemt av hvor mange som lytter til DAB. Tyskland har mange DAB-kanaler. BeNeLux har i mange år hatt et stort antall kanaler. Sveits har vært en DAB-pådriver og vil trolig stenge FM-senderne som land nummer to, etter Norge. England og Irland har hatt hatt DAB-sendinger i mange år.

Enkelte land er fortsatt nølende: Spania har i skrivende stund bare forsøkssendinger. Frankrike har stilt radio­stasjonene fritt i teknologivalg, som har ført til at noen har satset på DAB, andre har satset på andre teknologier. Det vil enda i noen år finnes FM-sendere, både i Frankrike og i en del andre land, men DAB tar gradvis over.

Vil bilradioen til turister som kommer til Norge bil taus?
Hvis de kun har FM bilradio: NRK-kanaler vil tause, men lokalradioer vil stadig være tilgjengelig.

Norsk er ikke er et verdensspråk: Flertallet av turister fra land der DAB enda ikke er etablert har intet utbytte av norske radiosendinger utover musikken, og den underholdningen bringer de gjerne selv med seg på CD eller minnepinne. I nye biler er DAB-radioer på vei inn over hele Europa; i 2015 var prosentandelene nye biler levert med DAB-radio høyere i England enn i Norge. Folk fra andre verdensdeler kommer sjelden i bil. Også i andre land er DAB i ferd med å bli så vesentlig at sjansene er store for at folk med eldre bilradioer har skaffet seg et DAB-adapter til bruk i hjemlandet. Det vil fungere også i Norge.

Er DAB en særnorsk standard? Er DAB+ en særnorsk standard?
Ingenting ved DAB er særnorsk. DAB/DAB+ er utviklet i et EU-prosjekt (‘Eureka 147’), finansiert over EUs budsjetter, og er både av EU og EBU (den europeiske kringastingsunionen) anbefalt som framtidig standard i hele Europa.

Alternativer til DAB

Vil ikke WLAN-teknologi, trådløst Internett, ta over for kringkasting?
Nei.

Grunn 1: WLAN benytter så høye frekvenser at de effektivt stoppes av fjellknauser og betongblokker. Det vil kreve mange tusen sendere for å dekke bare bilveiene i Norge. Dessuten vil tunge granskoger suge opp bølgene som en svamp, noe svenske DAB-motstandere fikk smertelig erfare (se spørsmålet over om DAB i Sverige).

Grunn 2: På samme måte som med mobilradio, må en radiostasjon behandle hver enkelt lytter individuelt: Har kanalen hundre tusen lyttere, betyr det hundre tusen uavhengige kanaler. Hver av de hundre tusen krever også sin private plass på lufta, sine egne radiofrekvenser. Vi har tilstrekkelig kapasitet på lufta så lenge ‘en og annen’ lytter på nettradio over WLAN, men ikke når hundretusener gjør det.

Grunn 3: Ingen har tatt noe aktivt initiativ til utbygging av noe landsdekkende WLAN-nett, og ingen biler (med unntak for enkelte spesielle amerikanske bilmodeller) har mottakere. Det vil ta minst ti år før det kommer på plass sendere, bilradioer, lommeradioer, adaptere til eksisterende anlegg osv. for WLAN-radio. WLAN-radio vil skaper et enda større søppelberg enn DAB-teknologien medfører. WLAN er i beste fall det som følger etter DAB – men da snakker vi så langt fram i tid (minst 20-30 år) at det kan ha kommet helt nye løsninger.

Hva er DMB og mobil-TV?
I en DAB signalpakke kan man sette sammen mange ulike typer informasjon: DAB-lyd, DAB+ lyd, tekstinformasjon, video-signaler… DMB er videosignaler med begrenset oppløsning, passende for mobilens skjerm – ‘mobil-TV’ – sendt over DAB-nettet. (DMB: Digital Multimedia Broadcasting)

Særlig i Sør-Korea for rundt ti år siden var DMB mobil-TV  et motefenomen som alle ungdommer ‘måtte’ ha. Det ble startet et selskap i Norge, Norges Mobil-TV AS, for å kringkaste NRKs kanaler med denne teknologien. Suksessen ble ganske liten. Publikum i Norge viste minimal interesse, og det kom få mobiler ut på det norske markedet som handterte DMB. Sendingene har fortsatt, og er tilgjengelige også i dag, men mangelen på mottakere og den labre interessen fra publikum har ført til at DMB har gått i glemmeboka.

Teknologi xxx gir [f.eks.] enda bedre utnyttelse av frekvenbåndet enn DAB!
Det er riktig at på enkelte punkter er én annen teknologi bedre enn DAB, på et annet punkt er en annen teknologi bedre enn DAB. Ofte er disse i strid med hverandre. Da DAB ble designet var det mange harde kamper. F.eks. ville store, folkerike land formidle opptil 40 kanaler over én enkelt sender, for å redusere utbyggingskostnader. Det ville bety at mottakerne ville trekke mer strøm (tunerens strømforbruk er røfft regnet proporsjonal med båndbredden; 40 kanaler krever større båndbredde). 6-12 kanaler var et kompromiss mellom strømforbruk og antall kanaler pr sender.

DAB uttrykker mange kompromisser der alle relevante krav er ‘godt’ eller ‘svært godt’ ivaretatt – ikke nødvendigvis ‘aller best’ eller ‘perfekt’ oppfylling av noen krav. Ingen konkurrerende teknologi har stilt opp med et like godt balansert sett av kompromisser der ‘laveste karakter’ for alle krav er like gode eller bedre enn det DAB tilbyr. De som er bedre enn DAB på visse punkter, svikter som regel på andre punkter. (Eksempelvis: MP3 gir bedre komprimering enn MP2 i ‘original DAB’, men er så følsom for overføringsstøy at den ikke kan brukes.) En totalvurdering er naturligvis sterkt avhengig av hvilken vekt man tillegger hver faktor, og hvilke faktorer man ignorerer fullstendig. Der alternativer promoteres er det praktisk talt alltid enkelt-teknologier, ikke en totalpakke med redegjørelse for hvorfor vektingen er gjort ulikt.

Det er også eksempler på at DAB-teknologi har blitt videreutviklet, og det reises spørsmål om hvorfor ikke den videreutviklede teknologien ikke tas inn i standarden. Svaret er enkelt: Teknologien fantes ikke da DAB ble standardisert. Man kan ikke endre standarden, og gjøre gamle mottakere ubrukelige, hver eneste gang en teknologi blir videreutviklet. En sjelden gang gjør man det likevel, slik som da MP2-komprimering ble videreutviklet til AAC; dette førte til DAB+.

[1] Se f.eks. Ib Thomsen: «FrP var det eneste partiet som stemte mot å tvangsinnføre DAB når stortinget behandlet saken i 2011»

[2] Det tilsvarer TV: Selv før digital-TV visste du neppe på hvilken frekvens TV-kanalen ble sendt. Ut fra kanalnummeret kunne du finne frekvensen, men ingen vanlige TV-tittere hadde behov for det.

[3] Se f.eks. Jan Erik Reiten, driftssjef i DNT Oslo og Omegn:  ‘På de selvbetjente hyttene har vi også fått høre at det er problematikk med strøm til DAB-radioene, fordi de trenger mer strøm enn vanlig batteriradio’.

DAB