DAB-motstand i andre land

I den norske debatten har det utallige ganger blitt hevdet at Norge er ‘det eneste land som satser på DAB’, det har blitt hevdet at teknologien er ‘særnorsk’. Så sent som i februar slo Dagbladet opp med store typer: ‘Sverige legger DAB-radioen død. Nå står Norge helt alene igjen’ – men valgte etter et døgn å endre det til ‘Sverige legger DAB-radioen død for denne gang’ og kutte sisteleddet. I leserkommentarer har det også i 2016 vært debattanter som har holdt på at DAB er særnorsk, at ingen andre land vil byggge ut DAB.

Dette inntrykket skyldes i hovedsak at DAB-utbyggingen i de fleste land har foregått uten protester og annen støy. At Tyskland hadde  279 DAB-kanaler, Frankrike 102, i starten av 2016 har gått hus forbi for både debattanter og media i Norge.

Utenfor Norge har DAB skapt betydelig støy i to land: England og Sverige. I andre land har folk flest trukket på skuldrene over agitatorene og kjøpt seg en DAB-radio når de har fått behov for eller lyst til å høre på en DAB radiokanal .

England

De mest intense konfliktene har vært i England, der DAB-sendinger ble innført tidlig. Kapasiteten var ikke på plass til å dekke etterspørselen, og leverandørene valgte å slippe altfor mange radiokanaler til, med alt for lite kapasitet til hver, med det resultat at DAB ble asossiert med elendig lydkvalitet. Dette har blitt plukket opp i særlig grad av norske anti-DAB-aktivister, og de aller fleste påstander om dårlig kvalitet kan spores tilbake til kilder i England.

Sverige

Anti-DAB-bevegelsen i Sverige arbeidet mer direkte mot offisielle myndigheter: Lobbyister lyktes så tidlig som i 2005 å tvinge gjennom at sendernettet for DAB, som på det tidspunkt hadde en befolkningsdekning på 85% (tilsvarende Norges DAB-nett på samme tid) skulle stenges av, angivelig fordi vurderingen av alternativer til DAB ikke ville være «nøytral» dersom DAB-senderne var operative samtidig med at andre alternativer ble testet. Derfor ble flesteparten av dem slått av under de praktiske testene av WiMax i nord-Sverige i 2005. Selv om WiMax-testene var en total fadese, klarte WiMax-agitatorene å forhindre at DAB-senderne ble ble slått på igjen etter at testene var fullført.

Finland

Også Finland hadde i 2005 et operativt DAB-nettverk med rundt 40% befolkningsdekning. Finlands digital-teknologi-flagskip Nokia hadde mistet sitt hegemoni på mobil-sektoren. I et håp om å kunne ta kontroll over kringkastings-sektoren lanserte Nokia sin egen alternative DVB-H-teknologi til DAB. Gjennom aktiv lobbying lyktes de å få EU en periode til å erklære DVB-H som et anbefalt alternativ til DAB. Myndighetenes avstenging av det etablerte DAB-nettet formidlet myndighetenes politiske støtte til landets teknologiske flaggskip. Dette var i langt mindre grad enn i Sverige (og Norge) styrt av populistiske bevegelser, men i langt sterkere grad av nasjonal industripolitikk.

En annen side var at Yle (Finlands parallell til NRK) hadde langt mindre uttalte planer for innføring av DAB, og utbyggingen av sendernettet bare så vidt begynt da det ble stengt av. Det som var av finske anti-DAB-aktivister hadde knapt noen motstander å kjempe mot; det var ikke grunnlag for noe populistisk opprør mot mektige offentlige institusjoner.

Selv om Nokias DVB-H-framstøt falt dødt til jorda, har Yle foreløpig valgt å ikke re-vitalisere sine DAB-sendere.