DAB

DAB er radio-overføring basert på digital teknologi, i likhet med moderne mobiltelefoni, satellitt-kommunikasjon, nettradio og digital-TV.

‘Digtal informasjon’ har et begrenset antall mulige verdier – digit betyr finger. Det som er digitalt er der du kan telle alternativene på fingrene. Det eldste velkjente eksempelet fra radio-verdenen er morsesignaler: Styrken har bare to alternativer, og Av, og et -signal kan bare ha to lengder: Prikk eller Strek. En serie prikker og streker kan tolkes som en bokstav. I morse har Av (dvs. pausen mellom prikker/streker) ingen informasjons­verdi, det fungerer kun som skille mellom bokstaver og mellom prikker/streker innenfor en bokstav.

Morse illustrerer fordelen ved digital overføring: Selv om signalet er så vidt hørbart, er det lett å høre at det er noe der – pipetonen skiller seg ut fra stillhet og bakgrunnsstøy, selv om vi ikke kan (/behøver) å bestemme hvor sterk pipetonen er, eller tonehøyden. Bare vi hører om det piper eller ikke, er det tilstrekkelig.

Moderne digital kommunika­sjon skiller ikke mellom prikker og streker, alle og Av-signaler er like lange, men de kommer i en fast takt og Av har en tilsvarende betydning som På. En bokstav overføres som en serie av (som regel) åtte På/Av-signaler i et bestemt mønster. I dataverden kalles gjerne et eller Av–signal en bit. I flertall bruker vi oftest den engelske formen: bits.

Fordi det er tilstrekkelig å høre om det ‘er noe der’, du behøver ikke høre forskjell mellom ulike nivåer, behøver ikke mottatt signal være ‘klart og stert’, så lenge det er der. De seks FM-kanalene som sendes ut fra hovedsenderen på Vassfjellet krever til sammen 191 kW, 32 kW pr kanal. De 40 DAB-kanalene krever 40 kW, 1 kW pr kanal. For Tryvann er de tilsvarende tallene 201 kW for 5 FM-kanaler, 40 kW pr kanal, og 40 DAB-kanaler med 56 kW, 1,4 kW pr kanal.

En radiokanal krever, for musikk, 60-200.000 på/av-signaler (bits) pr. sekund, eller 60-200 kbps (kilobit per sekund). Et vanlig ord for dette er bitrate.  Når vi setter sammen mange kanaler, hver på 60-200 kbps i en pakke, kommer vi raskt opp i Mbps (millioner bits, megabits, per sekund).  Legg merke til:

  • kbps skrives med liten k, Mbps med stor M. (Liten m betyr ‘en tusendel’, stor M betyr ‘en million’.)
  • I datakommunikasjon betyr k, kilo, alltid 1000 (ikke 1024, som er 2 i 10. potens, og som ofte brukes i datasammenheng). M, mega betyr alltid 1.000.000 (ikke 1.048.576, som er 2 i 20. potens).
  • På PC-en måler vi ofte informasjonsmengde i bytes, en åtte ganger så stor enhet – 1 Mbyte = 8 Mbits. I datakommunikasjon snakker vi alltid om bits, aldri om bytes.
Les mer: