DAB-radioer sluker batterier!

I minst ti-femten år har DAB-antagonister hårdnakket insistert på at DAB-radioer trekker dramatisk mer strøm enn en FM-radio, og at batteridrevne DAB-radioer tømmer batteriene på få timer, mens FM-radioer fungerer måned etter måned på samme batterisett.

Også i dag promoteres de samme mytene, f.eks. i kommentarspalten til Tre av fem er imot at FM-nettet slukkes (13. juli 2016): ‘DAB-mottakere bruker fantastisk mye mer strøm enn FM-mottakere, fordi de må ha en liten datamaskin innebygget for å dekode radiosignalet – og siden Norge er ett av få land i verden som satser på DAB så er det ikke laget energieffektive DAB-komponenter‘ (signatur Gunnar René Øie). Stortingspolitikere hevder det i offentlige debatter, som FrPs Ib Thomsen i spørsmål til kulturministeren hevder at ‘En annen sak som svekker beredskap og sikkerhet er at DAB-radioene har svært dårlig batterikapasitet. En DAB-radio forbruker enormt mye strøm i forhold til en FM-radio’.

Ny teknologi bygget opp med enkle komponenter krever alltid mye energi inntil løsningene er trimmet og finpusset: Slik har det vært med datamaskiner, kalkulatorer, digitale klokker, men også bensinmotorer, lysrør, LED, TV-mottakere og FM-mottakere. En 60-talls FM-radio med rør-teknologi varmet som en middels panelovn. Femti år senere leveres en komplett radio på én brikke, med super-trimmede løsninger og alt unødvendig skåret bort. En ti år gammel DAB-radio er som en FM-radio fra 1970, som stadig krevde et stort antall komponenter, hver med sitt behov for strøm.

I dag er DAB-brikkene like fintrimmet som FM-brikkene, og klarer seg med til dels mindre strøm, ifølge nyere tester: En studie utført på oppdrag fra Storbritannias regjering i 2013 konkluderte at ‘Most notably for new receivers entering the market ‘in-use DAB’ now consumes less power than ‘in-use FM’‘. Nkom gjorde en undersøkelse så langt tilbake som i 2010, der den minst strømgjerrige av mottakerne trakk under en halv watt fra batteriene – dette er inklusive forsterker og høyttaler på et ‘normalt’ lyttenivå (75 dB lydtrykk en halv meter fra høyttaleren), ikke ved bruk av ørepugger.

Ser vi på radiobrikkene isolert: F.eks. Silicon Labs Si486x (som i dag er 4-5 år gammel teknologi) tar inn et antennesignal på en pinne og leverer ut et ferdig dekodet S/PDIF-signal på en annen pinne, klar til å mate inn i en effekforsterker. Den trekker 47,2 mA ved 1,8 V – et effektforbruk på 0,085 watt. Når Nkoms test allerede for seks år siden viste at en komplett DAB-radio kunne levere høyttalerlyd med et totalt strømforbruk på 0,47 watt burde det være tilstrekkelig tilbakevising av at DAB-teknologien i seg selv betinger et høyere strømforbruk.

Når ny teknologi vil erobre markedet er det en fordel å være synlig, bli lagt merke til. Derfor er mange DAB-radioer utstyrt med store skjermer, blinkende LEDs og egne prosessorer for å produsere fancy display. Dette trekker strøm, men det har ingenting å gjøre med DAB-teknologien per se; strømforbruket er like stort om lyden kommer fra en FM-tuner.