Fordeler ved DAB

Vurderingen her er gjort ut fra om FM bør fases ut til fordel for DAB Mange punkter relaterer seg til det eksisterende FM-nettet.

FM-båndet er fullt – DAB gir plass for flere kanaler
Det er maksimalt mulig å tilby 20-30 radiokanaler innenfor et gitt område. I storby-områdene har vi nådd dette taket; skulle det legges til ytterligere kanaler ville de forstyrre de eksisterende, uansett hvor de ble lagt på skalaen.
En frekvens dekker hele landet
DAB-teknologi er svært økonomisk på frekvensbruk: I motsetning til FM, der hver sender må ha sin egen frekvens, sendes ‘Riksblokka’ på samme frekvens over hele landet. Et bånd med bredde som FM-båndet har i prinsipp plass for 13-14 signalpakker, hver med 15-20 radiokanaler. (Det er riktignok stadig nødvendig å ta hensyn til naboland!)
NRKs FM-senderne utslitte
FM-senderne som formidler NRKs kanaler i dag er så gamle at det (til dels) ikke leveres reservedeler til dem. Når noe svikter, må Norkring kjøpe komponenter på bruktmarkedet, fra ‘slaktede’ sendere av samme type. Drift og vedlikehold koster langt mer enn for moderne utstyr. En fornyet FM-satsing ville kreve en stor investering nye sendere, til en kostnad vesentlig høyere enn for DAB-utbyggingen. FM er på vei ut over hele Europa, og det ville være som å gi havre til en døende hest.

Lokalradioer har ofte langt nyere utstyr, men de fleste av disse vil også være i aktiv bruk i ytterligere fem år eller mer.

FM: En sender pr kanal, DAB: Én sender formidler 15-20 kanaler
Én DAB-sender formidler 15-20 kanaler. For å tilby et tilsvarende kanalutbud ville FM kreve 15-20 sendere, til dramatisk høyere investerings- og driftskostnader, og vesentlig høyere kraftbehov.
Lytterne får et større tilbud
Når det settes opp en DAB-sender får lytterne tilgang ikke bare til NRK P1, men samtlige NRK-kanaler, uten at det koster noe ekstra. Det gjelder også f.eks. i tunneler: Samtlige kanaler er tilgjengelige. Kommersielle kanaler ligger i en annen signalpakke, med egne sendere, men også der får brukerne samtlige kanaler når en sender settes opp.
Fleksibilitet i kanal-definisjoner og kanalbredder
Fordi én sender formidler mange programkanaler kan nye kanaler legges til og andre legges ned uten endring i sendernettet. Ved «Ibsen-året» for markeringen av 100 år siden Ibsens død opprettet NRK en Alltid Ibsen-kanal som hele pinsehelga sendte hørespill, opplesing og kommentarer til Ibsens verker.

Kapasitet tildelt hver programkanal kan skifte over døgnet: Sender NRK P1 et nyhets- og kommentarprogram med små krav til lydkvalitet, kan noe kapasitet frigis så NRK Klassisk og NRK Jazz kan sende med høyere kvalitet. Sendes samme program i parallell på flere kanaler tar det opp plass bare én gang i signalpakken, slik at andre radiokanaler kan tilbys bedre kapasitet (/kvalitet).

DAB+ kan overføre også multikanal-lyd, som 5+1 eller 7+1
Komprimerings-standarden AAC+ definerer både hvordan opp til 32 kanaler skal kodes, og hvordan lyden skal spilles av hvis utstyret bare har to kanaler tilgjengelig (generelt: har færre kanaler tilgjengelig enn det signalet inneholder).

Merk: Pr i dag blir dette ikke benyttet av NRK eller andre, men muligheten ligger åpen i framtida, uten at det er nødvendig å bytte ut utstyret verken på sender- eller mottakersiden; multikanal-kodingen gjøres i lydstudio. (Hvis du vil høre multikanal-lyd må du selvsagt bytte ut stereoradioen med en multikanal-radio, men den gamle radioen vil fungere fint selv om du bare hører to kanaler.)

Trafikk- og nødmeldinger går ut på samtlige kanaler i blokka
Trafikkmeldinger formidles som om de var egen programkanal, men merket slik at den kan bryte inn i andre kanaler i samme signalpakke, uansett hvilken kanal lytteren har valgt.
Redusert kraftbehov
Digital overføring krever langt mindre senderstyrke enn analoge signaler. Tall fra finnsenderen.no, mars 2016: Fra Vassfjellet sendes ca. 40 DAB-kanaler med 40 kW effekt totalt (snitt: 1 kW/kanal), mens 6 FM-kanaler krever 191 kW til sammen (snitt: 32 kW/kanal). Fra Tryvann sendes 40 DAB-kanaler med 56 kW effekt (snitt: 1,4 kW/kanal), 5 FM-kanaler med 201 kW effekt (snitt: 40 kW/kanal).

DAB krever også færre sendere enn FM for sammenlignbar dekning; det bidrar også til redusert kaftbehov.

FM: Ekko ødelegger signalet, DAB: Ekko styrker signalet
Hvis et FM-signal reflekteres fra et fjell, en murbygning etc. og blander seg med det direkte signalet fra senderen, kan det føre til sterke forstyrrelser og forvrenging.

DAB-mottak skades ikke om direktesignalet og ekkoet har gått litt ulik veilengde; ekko styrker hovedsignalet, uten å forstyrre det, som forklart nedenfor. (Dette er delvis forklaring på at det kreves færre DAB-sendere enn FM-sendere.)

To svake sendere kan opptre som én sterk
Med FM må én enkelt sender levere et klart og sterkt signal for godt mottak. Med DAB vil to sendere (som sender samme signalpakke) legge seg oppå hverandre. En mottaker plassert mellom to sendere, med så stor avstand at signalet fra hver av dem for svakt, kan legge to svake signaler sammen til et sterkt nok signal. (Dette er delvis forklaring på at det kreves færre DAB-sendere enn FM-sendere.)
Tilleggssendere behøver bare legge på det som mangler, ikke levere et selvstendig signal
Hvis to fjerne sendere leverer tredelen hver av signalet som kreves, gir ikke summen godt nok signal. Når nettet styrkes er det tilstrekkelig å sette opp en sender som leverer den siste tredelen. Det betyr billigere utstyr, lavere kraftforbruk, og mindre konflikt med andre brukere av samme frekvens (f.eks. i grenseområdene mot Sverige).
Digital teknologi er adskillig billigere å vedlikeholde enn analog
Da (fast)telefon-nettet ble digitalisert så man i alle land dramatisk reduksjon i kostnader til drift og vedlikehold – én internasjonal studie konkluderte med en typisk redusjon til sjettedelen av de gamle kostnadene ved utskifting av et rent analogt telenett til et rent digitalt telenett.

En betydelig andel av innsparingen ved digitalisering av kringkasting er allerede tatt ut, over lang tid: Lyd har vært behandlet på digitalt format i en årrekke, matelinjene til senderne er digitale. FM-senderne er de eneste analoge komponenter som står igjen. Rett nok er drift og vedlikehold av nytt analogt ustyr billigere drift av eldre utstyr (men likevel med langt mindre besparelser enn ved digitalisering), men FM-sendere som formidler NRKs kanaler er gamle, nedslitte og tungdrevene etter moderne standarder.

Lyden er uansett digital helt fram til senderen
Særlig i diskusjon om lydkvalitet hender det at FM berømmes for sine ‘analoge’ lydkvaliteter. Dette er ofte basert på en misforståelse, en antagelse om at lyden blir digital først når den sendes ut på DAB-nettet. Realiteten er stikk motsatt: All lydbehandling er i dag digital. Samtlige FM-sendere mates med et digitalt signal helt fram til senderen, og konvertering fra digital til analog er det siste steget før utsending.
DAB: Hver sender mates direkte
FM-nettet er bygget opp med et antall ‘hovedsendere’ som får signalet levert via kabel, og et betydelig større antall ‘omformere’ som tar imot signalet fra en hovedsender og sender det videre – typisk: Ned i et dalføre der signalet fra hovedsenderen ikke når fram. Hvis en hovedsender svikter, vil alle omformere den har under seg bli stående uten matesignal, og bli tause, selv om de i prinsippet er fullt operative.

Hver DAB-sender mates direkte, om lag halvparten via kabel, halvparten over satellitt. Faller en sender ut, påvirker det ingen andre sendere.