Ulemper ved DRM i AM-båndene

DRM-sendere formidler bare én kanal
Som med FM, må hver kanal ha et eget sender-nettverk.
Det er ikke frekvenser nok til mange kanaler
Lang- og mellombølgebåndene spenner ikke over så mange kHz; LB har bare plass til 14 kanaler på sine 126 kHz. Siden bølgene brer seg langt ut over landegrensene, betyr det 14 kanaler totalt i hele nord-Europa. MB har 1090 kHz disponibelt, med plass for 121 kanaler, men bølgene kan bli reflektert i høyere atmosfæriske lag slik at de sprer seg over hele Europa og videre. De frekvenser Norge har fått tildelt på lang- og mellombølge kan gi oss 2-3 radiokanaler, men hele landet kan dekkes med en håndfull sendere for hver kanal.
Kanalbredde på bare 9 kHz gir ikke topp lydkvalitet
Den gamle kanalbredden fra AM-tiden er det ikke mulig å gjøre mye med. Vi kan ikke forvente å kunne kode mer enn 4-5 bits pr Hz kanalbredde, en total bitrate på 35-45 kbps. En del av dette brukes til feilkorreksjon, metadata og annen administrasjon, og det er ikke realistisk å forvente mer enn 24 kbps, eller maksimalt 32 kbps tilgjenglig til lyd. En DRM-kanal i langbølge- eller mellombølgebåndet vil ha hørbart dårligere lykvalitet enn DAB. (Merk: Dette gjelder ikke for DRM i FM-båndet – der er kanalbredden 100 kHz, og lydkvaliteten like god som for DAB.)

Likevel: Med AAC+ komprimering blir lydkvaliteten imponerende god – tre korte lydklipp på 24 kbps finnes på AAC og AAC+.