Dekning og signalstyrke

I media snakker ofte debattantene forbi hverandre, fordi de bruker eller forstår begrepene på ulik måte. Det mest utpregede eksempelet er dekning: Den tekniske definisjonen er klar og entydig – men som regel ganske ukjent for ‘folk flest’.

RPC5 og RPC4 er teknisk veldefinerte standarder, og f.eks. dekningskartene på radio.no er basert på disse: RPC5 kalles Godt mottak, RPC4 kalles Bilmottak. De representerer internasjonale normer for de krav som må være oppfylt for at utbyggeren skal hevde at et område har dekning.

Når Norkring (og alle instanser som kontrollmåler signalstyrken) forteller at 99,5% av befolkningen har dekning, betyr det at 99,5% har signaler som er så sterke at de oppfyller RPC5-kravene der de har sin faste bostedsadresse. Hvis 99,5% av befolkningen har DAB-signaler ihht. RPC5, og FM-signaler som oppfyller dekningkravene når ut til 99,4%, da har DAB større dekning enn FM.

Det som forvirrer diskusjonen: 99,5% har DAB-signaler som stort sett ikke er spesielt mye sterkere enn minimumskravet. For FM er situasjonen en helt annen: Det store flertall har FM-signaler som ligger langt, langt over dekningskravene.

Fler-elementers ‘yagi-antenne’
For FM er sløyfa, nest bakerst, omlag 1,5 m lang.
(tegningen nedlastet fra Wikipedia)

Da FM gjorde sitt inntog på 1960-70-tallet kunne Televerket hevde at du hadde dekning selv om det betinget at du monterte en stor, fler-elements antenne i et ti meter høyt antennetårn. Gjennom de neste 30-40 årene kom det stadig opp nye FM-sendere, og eksisterende sendere ble skiftet ut med kraftigere. Rundt 1970 var normen en mast på minst 2-3 meters på husmønet. Utover 70-tallet ble antennen på taket erstattes av en dipol (dvs. to antennepisker, i V-form) på toppen av radioapparatet, og reiseradioer med antennepisk ble mer vanlig. På 80-tallet var FM-senderne så godt utbygget at vi fikk lommeradioer uten pisk; antenna var kortet ned og lå inni kabinettet. På 90-tallet var vi så druknet i FM-stråling at det knapt var behov for antenne i det hele tatt: FM-radioer ble bygget inn i kulepenner og minnepinner og øredobber.

Dette kom som en følge av at FM var bygget ut til et signalnivå skyhøyt over kravene til ‘dekning’. Hadde Norkring i dag redusert styrken på FM-signalene til det laveste nivå som de med full rett, i henhold til internasjonale normer, kunne kalle ‘dekning’, ville det store flertall FM-radioer bli ganske tause.

Det er det skyhøye signalnivået folk flest tenker på som ‘dekning’. I dag kan du gå ned i en underkjeller fem meter under jorda, med to etasjeskillere i armert betong mellom deg og bakkenivå, og like fullt fungerer den antenneløse FM-mottakeren i kulepenna di. DAB-radioen fungerer neppe nede i underkjelleren, og du klager: Det er ikke like god dekning på DAB som det er på FM – det skulle det jo være! Jo, sier ITU, i henhold til normene er det dekning, men du krever mye mer enn det. Det får du ikke!

La oss ta en parallell: Tenk deg et trehus satt opp samtidig med de første FM-prøvesendingene i 1954. Hvert tredje år har ytterpanelet fått et nytt lag maling: 21 lag med maling har gitt en overflate som er nesten glassaktig glatt og flere millemeter tykk. Så flytter du til et nytt hus som bare har fått tre strøk med utvendig maling, og du klager til malerfirmaet: Dere sa malingen skulle dekke like godt som på det gamle huset mitt!  … Panelet er dekket godt nok, det. Selv om du kan vise til en fem millimeter tykk malinghinne på ditt gamle hus, er ikke det målestaven for ‘heldekkende maling’. Slik er bare verden, ‘dekning’ er ikke definert ut fra det tykkeste laget med maling du kan finne.

Signalstyrken fra DAB-senderne er langt under FM-signalstyrke. Det skyldes først og fremst at digital overføring slett ikke har behov for samme signalstyrke. Men DAB-signalene er heller ikke sterke nok til å trenge inn/ned alle de steder der FM-senderne anno 2016 klarer å trenge inn/ned. Ingen har hevdet at DAB-signalene ville ligge like skyhøyt over kravet til dekning som det FM-signalene anno 2016 gjør. Selv uten det kan du ha dekning over et like stort område.

Heller ikke i ytterkanten av FM-senderens dekningsområde vil en kulepenn-radio fungere bra i en dyp kjeller – men få befolkede områder har NRK P1-signaler som bare så vidt oppfyller internasjonale normer. Praktisk talt overalt der folk bor er signalene vesentlig sterkere, slik at folk kan bruke ‘billige skrot-radioer’.

Kanskje DAB-utbyggingen en dag har kommet så langt at 99,5% av landarealet har Svært godt mottak, med sentrale strøk godt over dette igjen, slik at billige skrot-radioer fungerer også for DAB. Personlig foretrekker jeg at man de kommende årene først og fremst legger vekt på å oppnå RPC4-dekning  i en så stor andel fritidsområder som mulig, selv om det betyr at hytteiere må sette opp en antennepisk på taket, eller på ytterveggen, og at skrot-radioer ikke er godt nok i disse områdene. Super-sterke signaler kan vente til arealdekningen er på plass.

Dette er nettopp dette som er i ferd med å skje. Stortingets dekningskrav, på 90% (riksnettet) / 99,5% (regionnettet), var oppfylt før årsskiftet 2014/2015, med 188 (riksnettet) + 762 (regionnettet) sendepunkter. Halvannet år senere har regionnettet over 900 sendere, uten at befolkningsdekningen er vesentlig påvikret: De aller fleste nye senderne dekker områder uten fastboende. Arealdekningen øker vesentlig i hytteområder, langs veiene, i skjærgården osv. Dette vil fortsette også de kommende år.

FM-nettet for NRK P1 har ved stengingen rundt 1200 sendere; det er ikke urimelig å forvente at antalle DAB-sendere vil være like høyt innen samme areadekning er oppnådd – men da for 14-16 kanaler, ikke én kanal. DAB-senderne krever langt mindre strøm enn FM-sendere, de er moderne og med lett vedlikehold. Selv om antallet sendere blir like stort som for P1 FM vil drifts- og vedlikeholds-kostnadene være vesentlig lavere.

Utbyggerne og samarbeidende organisasjoner, dvs. Norkring, Digitalradio Norge, NRK og andre, har i sin informasjon til publikum fokusert altfor sterkt på at ‘DAB-dekningen er bedre enn for P1 på FM!’, hvilket er sant når vi ser på minimumskravene til befolkningsdekning. Å kremte unnskyldende og legge til ‘Men det betyr ikke at dere kan regne med å ha like godt DAB-mottak som FM-mottak’ ville vært langt ærligere, men det ville gått ut over DABs rennomé i startfasen. Folk ville blitt sittende på gjerdet og vente.

Ingen har fortalt noen løgn; alle har sine ord i behold: ‘Dekning’ er klart og entydig definert i internasjonale normer. Norkring og Digital Norge har vært svært nøye i å referere til dekning, ikke signalstyrke. Men til tross for at det burde være åpenbart for alle at publikum flest misforstår ‘bedre dekning’ som ‘bedre mottak’, har ingen gått ut for å rydde opp i misforståelsen: Folk har fått lov til å tro hva de vil.

Det slår litt tilbake: Nå, høsten 2016, er utbyggerne i et frenetisk kappløp for å få fylt gapet mellom hva de reelt lovet (og vel å merke: leverte før nyttår 2015) og hva folk flest trodde at ble lovet. De 762 senderne som var nok til å oppfylle løftene har før nyttår 2017 blitt til rundt 1000, og flere vil komme. Det jobbes frenetisk med å få dekning i tunneller, i hytteområder og andre rekreasjonsområder, langs mindre veier… Dette må komme på plass før folk innser hvor svake signaler, hvor lav arealdekning, som egentlig var lovet. Mange oppdaget slett ikke at da ‘dekningen var på plass’ var DAB-radioen død både langs veien opp til hytta og på hytta – lytterne hadde FM-radio, og brukte den. I dag, med over to hundre ekstra sendere, er det dekning på hytta, uten at folk har oppdaget at den manglet i fjor.

Det er ikke tilfeldig at Troms og Finnmark er sist ute med FM-slukking: Det er fylker med enorme vidder uten fast befolkning, som det var ‘bortkastet’ å gi dekning for å nå 99,5%-kravet. Mange tettsteder har bare noen få fastboende, og kunne ‘ofres’ – de er av de siste fem promille uten dekning. Noen få sendere for de store byene dekker det aller meste  av befolkningen. Følgen er at i disse to fylkene gjenstår langt mer sprik mellom det som er levert, og forventningene enn i andre fylker, særlig på arealdekning utenom byene. Norkring trenger all tid de kan få før NRK går av FM, om de skal rekke å fylle tilstrekkelig med hull.

Hvis Norkring ved nyttår 2015 hadde erklært ‘Nå er jobben ferdig; det er ingenting mer å gjøre’, og latt det bli med de 762 senderne som dekker kravene satt av Stortinget, ville det blitt et ramaskrik uten like når folk begynte å innse realitetene. De to-tre årene fram til NRK, P4 og Norge avslutter FM-sendingene er helt nødvendige ikke bare for at folk skal få kjøpt seg DAB-radioer og bil-adaptere: Også Norkring er prekært avhengig av denne mellomperioden slik at de skal klare å redde ansikt. Vi må regne med at det var planlagt og ikke kom som noen overraskelse. Hadde reduksjon av FM-tilbudet blitt effektuert umiddelbart når kravene var oppfylt, ville det gitt like store problemer for Norkring som for lyttere som enda ikke hadde kjøpt mottaker.