DVB

NRKs lydkanaler sendes også over det digitale bakkenettet for TV, DVB-nettet. I prinsipp kunne det vært et alternativ til DAB, men det krever en digital TV-mottaker. På markedet finnes ingen DVB-mottaker kun for lyd, uten skjerm.

Ved utbygging av bakkenettet for TV er det antatt at mottakerne er stasjonære, tilkoblet en utendørs antenne hvis forholdene er dårlige. Signalnivå i ytterkanten av dekningsområdet er vesentlig lavere enn for DAB, som skal kunne tas imot av en bærbar radio (dvs. maksimalt med antennepisk) innendørs i trehus. Dessuten dekker DVD-senderene primært der folk bor; det er ikke stilt krav om dekning langs bilveiene.

DVB-signaler sendes krypterte, og dekodingen krever et abonnenmentskort (men ikke nødvendigvis noen årlig lisensavgift). Krav om kortleser i selv den minste lommeradio vil heve minimumkostnaden for mottakere.

For bærbare mottakere: En tuners strømforbruk er røfft regnet proporsjonal med kanalbredden. DVB-kanaler er fire ganger så brede som DAB-kanaler. Det antyder at en DVB-tuner kan trekke fire ganger så mye strøm som en DAB-tuner, når teknologien ellers er i samme klasse. (Vi snakker her om tuner-delens strømforbruk alene – forsterker, skalalys osv. er upåvirket av om signalet kommer over FM, DAB eller DVB.)

Bruk i Norge

Tildbudet finnes i Norge, men er uaktuelt for mobilt radio-mottak: Det finnes ikke rene lyd-mottakere på markedet, og distribusjonsnettet er ikke bygget ut langs veiene.

Skulle det finnes steder med DVB-singnaler, men uten DAB-signaler, kan alle NRKs kanaler høres på TV-apparatet. Det er lite trolig at slike områder finnes.